 |
|
|
 |
|
På femte kurskveld gikk den en liten fa.. i meg, så da Kavring begynte å utagere på Ludde før kurset hadde startet, spurte jeg instruktøren om han syns jeg kunne gå bort til Ludde med Kavring. (Jeg har erfart at Kavring blir mindre utagerende når han må gå mot det er redd, og så ville jeg prøve noe annet enn bare avledning). Svaret var, ja, hvis du klarer å holde han. Så, da prøvde vi. Instruktøren holdt Ludde, mens jeg holdt Kavring, og det ble en del kjefting fra begge, men de greide å roe seg etter hvert.
Jeg fikk belønnet Kavring med at han var rolig, både med godbiter og ros, og ved å til slutt ta han vekk fra "den store skumle hunden", og så fikk jeg også bevist (for meg selv mest kanskje?) at han faktisk ER redd, ikke sint. Jeg klarer ikke helt å forklare hvordan han sto og bjeffet...hodet var lavt med forbena foran seg, og baken var opp i været. Han så rett og slett ut som om noen hadde dratt han i halsbåndet for å få han til å gå mot Ludde, og han ikke ville (skjønner?). Han så ut som han sto og strittet imot et eller annet. Ja, det sa meg at han helst ville bort i alle fall. (Utrolig dårlig til å forklare meg skriftlig merker jeg, hehe...)
Det som var enda bedre, var at Kavring ble litt "avspent" av dette, så han var ikke like frustrert, og vi kunne få trene litt på andre ting enn ikke å utagere på Ludde.
Espen (rektoren på hundeskolen) var der i dag, og han gikk mye rundt med Pet, og også dette gikk MYE bedre. Kavring enset nesten ikke Pet - det var kun en gang at han viste meg at han ikke likte situasjonen, og da knurret han lavt. Ingen utagering på Pet i dag! Flink Kavring!
Vi trente sikkert på flere ting enn det jeg nevner her nå, men jeg har gullfiskhukommelse, i tillegg til at Kavring og jeg prioriterer å blir tøffere i situasjoner med andre hunder når vi er på kurset. Så vi må trene mer på enkeltmomentene hjemme, og det er greit 
En ting jeg husker godt, er at vi trente på å møte en annen hund og eier. Kavring skulle sitte og bli, og jeg skulle gå mot personen jeg skulle hilse på. Den andres hund (som i vårt tilfelle var Zilva), skulle sitte stille uten å reise seg. På første forsøk mislyktes vi, begge to, alle fire altså  Men de neste 4 forsøkene var vellykkede! Jippi!
Nå gleder vi oss bare til neste gang!
Kjære gode Kavringen min og jeg i skisporet i januar 2010 :-)
|
|
 |