Antall besøk:

Lag din egen gratis hjemmeside

Dagbok

Helgekurs 13. og 14. august 2011

I helgen har Kavring og jeg vært på Shapingkurs med Thomas Stokke fra Klickerklok - i regi av Råde Hundeskole.

Vi tok turen til Utne Camping, og bodde der fra fredag til søndag, så slapp vi kjøring frem og tilbake, og så fikk vi en koselig helg sammen.

Kurset var kjempespennende, og gav oss MASSE utfordringer og nye innfallsvinkler på treningen vår. Det som var spesielt gøy, var at de fem andre hundene som var med, var så vidt forskjellige fra Kavring, og så vidt forskjellige fra hverandre også, så vi fikk jo sett mange måter å trene på, og mange forskjellige utfordringer man kan støte på, og hvordan man så kan takle disse utfordringene.

Etter lørdagens trening var både Kavring og jeg sliten, så vi tok tidlig kveld. Kavring gikk og la seg i sekstiden, og ville helst ikke ut av teltet for å gå på do før vi la oss for å sove! Det var gøy å se hvor mye han hadde brukt hodet sitt, selv om vi mange ganger sto fast i løpet av kursdagen!

Jeg oppdaget veldig fort på dette kurset at med Kavring lønner det seg IKKE å mase for å få oppmerksomhet. Jeg har jo fått tips om dette før, men ikke like konkrete tips - før har jeg bare fått beskjed om å la være å mase på han, nå fikk jeg skikkelige tips om hvordan jeg skulle belønne kontakten for å holde på den. Det fungerte veldig bra, og jeg jeg fikk raskere opp tempo og iver hos han hvis jeg spilte litt "overlegen" og lot HAN jobbe for meg, og ikke omvendt.

Dette fikk vi prøvd oss på:
Kontakttrening/lek
Burlek
Fremadsending
Gripetrening/apport
Fryse kroppen og holde blikket forover
Legge seg på ryggen og gi bevegelser med føttene
Opp på kasse/balansepute

Det var ymse hva vi fikk til i løpet av kurset, men helt klart gav det inspirasjon til videre trening. Enkelte ting fikk vi lettere til enn andre, og enkelte ting måtte vi helt tilbake til kontakt og lek for i det hele tatt å få begynt treningen. Det kommer nok mye an på forstyrrelsene rundt, så det er klart at når vi begynner å trene på dette hjemme i vante omgivelser, så kommer vi til å lykkes med alle disse øvelsene som vi var innom på kurset! :-)

Jeg gleder meg til å fortsette å la Kavring ta initiativet selv!!!! :-)

Hundetrening er gøy!

Søndag 17.juli 2011

I dag gikk turen til Majorstuen. Jeg måtte jobbe litt, så Kavring fikk bli med til hotellet. Vi tok trikken ned - den tar en halvtime. Kavring satt og koste seg, akkurat som sist gang vi tok trikken! Jeg er kjempeoverrasket over det, for nå er det bare andre gangen han tar trikken i hele sitt liv, og han taklet det kjempefint! Ingen stressing eller pesing, han bare rett og slett satt der og så på folk og livet rundt han! Kjempeflink Kavring! Det er fornøyelig å oppleve hvor mye tøffere han er blitt nå altså. Jeg er så glad for det!!

Onsdag 4.mai

I dag hadde jeg egentlig tenkt at jeg skulle dra på treningsgruppa, men jeg kjente meg litt sliten etter jobb, så jeg feiget ut i siste liten.

Det betyr ikke at ikke hundene fikk sitt i dag. Før Morten skulle dra på instruktørmøte dro vi ned på basketballbanen utenfor Åmodt Ungdomshus, og trente litt der. Nala fikk trene på sitt og dekk, og vi lekte litt også Kavring fikk trene på å gå ved siden av meg i kort bånd, uten at han behøvde å se på meg eller noe sånnt, og så lekte vi en god del på gresset ved banen. Han fikk også prøve seg på hinderet til Tira. Første gangen løp han rett rundt hinderet - men han kom i alle fall til meg, istedetfor å løpe noen andre steder, hehe... Spøk tilside så fikk han ingenting ut av det, annet enn at jeg tok han med tilbake på andre siden av hinderet, og så prøvde vi igjen. Han kom flyvende over, men han tok sats oppå hinderet, så han rev det med glans Gøy var det fordet!

Da Morten dro, gikk Kavring, Nala og jeg en liten tur i nabolaget, og tilbake hjem igjen. Da vi kom hjem gikk Nala rett og la seg, mens Kavring ville kose Den sjansen til litt alenetid tok vi - Kavring er en skikkelig kosebamse, han blir aldri lei av kos. Det blir ikke jeg heller, så vi er et perfekt "par"! Kose kose kose!

Så var det mating, og det gikk knirkefritt. Hundene har funnet ut av hverandre. Nala har sluttet å gå tilbake til sin skål etter at de er ferdige å spise og har "byttet plass" for å se om den andre la noe igjen. Hun gjorde det to ganger tidligere. Den første gangen sto Kavring ved siden av hennes skål og drakk vann. Nala kom trippende og gikk rett i matskåla, og Kavring ble rimelig brydd, så han gikk fra vannskåla - dette ville han ikke være med på.. Andre gangen hadde de byttet plass, og Kavring sto og slikket skåla, og Nala tasset rett bort og ned i skåla sammen med Kavring! Da smalt det, Nala la seg klistret til gulvet og lå musestille, og Kavring satt som en statue med ene forlabben på skulderen hennes. Ingen av dem turte å røre på seg før jeg sa rolig at Kavring skulle komme til meg. Han begevet seg saaaakte vekk fra Nala, og det var ikke antydning til aggresivitet etterpå, så det var fint. Ingen bitt og skader, men to høye sinte bjeff fra Kavring, og Nala som smalt i gulvet for å redde skinnet sitt. Derfor var det veldig fint å se at de nå har funnet ut av hverandre. De byttet plass denne gangen også, men de var begge avmålt rolige og dempende, så vekk da de passerte hverandre for å sjekke ut hverandres skåler. Nala gikk ikke tilbake til sin skål igjen før Kavring var ferdig og gikk bort fra den, og Kavring holdt seg unna til Nala var ferdig å drikke vann.

Nå ligger de i hver sin seng og bare chiller. Det er godt å se på

Tirsdag 3.mai

I kveld var det innekveld i Ekeberghuset for grunnkursene som starter neste uke, så jeg tok med med Kavring og Nala til Ekeberg for å gå en tur med dem der før teorikvelden.

Jeg har funnet ut at det er ganske så greit å ha Nala festet til magebeltet, fordi da har jeg kontroll på Kavring dersom vi skulle komme i en situasjon der jeg trenger det. Nala bryr seg ikke om andre hunder noe særlig, og dersom hun skulle gå bort til en annen hund, så er hun bare snill og forsiktig, så det hadde ikke vært krise. Når det er sagt, så har jo Nala raskt funnet ut at dersom hun går ved siden av meg, så kan det hende at det vanker noen godbiter (det tok en fem seks kjappe godbiter første turen vår - fuglehunder lærer raskt altså!), så bare hun får snuse litt rundt i begynnelsen, og få ut litt steam, så går hun mesteparten av turen og kikker på meg for å se om hun får en godbit Morsomt. Nala er ikke trent med godbiter, så det var gøy å se hvor enkelt det var å få henne til å gå pent, uten noe styr!

Så med Nala festet til magebeltet, og Kavring i bånd med sele, tuslet vi rundt på Ekebergsletta, myste mot lav kveldssol, og tittet litt på de som drev på med frisbee i området. Det var en del hunder der, og Kavring taklet det bra - utenom en stakkars GordonSetter som Kavring gjerne skulle ha jagd så langt til helsike han kunne komme seg. Han møtte vi på en smal sti inne i skogen, så DET ble litt for mye for Kavring. Da måtte jeg bare holde han inntil meg, og gå bestemt forbi. Jeg hilste på han som gikk med GordonSetteren, og han så ikke videre imponert ut, men blås i det!
Kavring ble stille igjen med en gang vi hadde passert, og gikk fint resten av veien, selv om vi passerte flere hunder. De var på lengre avstand, så jeg fikk muligheten til å la han gå i langt bånd, og velge selv å komme til meg og få belønning for å forholde seg rolig. Kjempeflink var han Han er forresten begynt på iHarmoni igjen, etter en måneds pause fordi jeg ikke har kommet meg avgårde for å kjøpe ny pakke, og han har vært superflink den måneden han ikke gikk på det, så jeg har nådd gjennom med treningen!

Det var gøy å være på innekveld igjen - jeg blir så inspirert av å høre på Espen snakke, bjeffe, pipe, løpe og hoppe rundt der fremme! Han er god til å imitere hunder, du ser det levende for deg når han forklarer reaksjonene til hunden. Han får med seg folk, og det var en engasjert gjeng han snakket til denne gangen, som stilte mange spørsmål - og Espen svarte meget godt. Kanskje den beste innekvelden jeg har vært på så langt! Gøy var det!

Etter teorien tok jeg ut hundene, én og én, og trente litt. Tok noen triks med Kavring, og Nala fikk trene på å gå fot. Hun har blitt veldig ivrig, og går litt foran meg, men, klok som hun er, så skjønte hun fort at hun fikk ingen godbit for å gå sånn at jeg nesten tråkka på henne. Hun ble kun belønnet for å gå pent ved siden av foten min. I begynnelsen gikk jeg litt baklengs med henne på siden av meg og hun fikk belønningen bak meg (fremover for henne), da jeg så snudde og gikk fremover, var hun på riktig sted, og fikk belønning for det. Gav henne godbiten med armen rak ned, så hun ikke skulle gå foran meg igjen, og det skjønte hun fort.

Kavring var i vigør, og kunne sitte bamse, opp på to og så gå bakover noen skritt på to, før han fikk belønning. Leke litt fikk vi også gjort. Det er utrolig hvor gøy det er å leke med hunden, når han faktisk VIL leke! Jeg har oppdaget en ny verden, og målet er å få Kavring til å være trygg nok til å leke sånn i en kurssituasjon, med andre hunder rundt.

Bra dag, fornøyde hunder, og fornøyd Camilla

Mandag 2.mai

I dag da Morten dro for å holde kurs, tok jeg Kavring og Nala med meg ut på tur. Fant frem magebeltet i dag, så jeg slapp å få vondt rundt livet.

Vi gikk rundt i nabolaget litt (mange veier å gå her), før vi gikk ned til Åmodt Ungdomshus - der er det en asfaltert basketballbane, med passende lyktestolper rundt, så der var det bra for trening. Jeg bandt først Kavring til en lyktestolpe, og tok Nala med meg ut på banen for å trene litt. Vi trente på "på plass" og "gå på plass". Kavring og jeg trente på "gå på plass", lek og noen rally-øvelser (på plass-vri 90grader høyre, foran og på plass - både høyre og venstre side, foran og rundt meg så framover - både høyre og venstre side, 1-2-3 skritt frem og Kavring setter seg når jeg stopper).

Vi trente i ca. 2 minutters intervaller, og Kavring og Nala måtte bytte på å ta pause ved lyktestolpen. Begge hundene ble veldig ivrige av å vente på tur, men Kavring var flinkest til å finne roen - han viste iveren når det var hans tur. Nala ble så ivrig at hun begynte å bjeffe etter et par intervaller. Da måtte jeg vente til hun ble stille før det var hennes tur igjen. jeg gjorde ingenting annet enn å avslutte treningen med Kavring når vi var ferdige, og så holdt vi oss ute på banen til Nala ble stille.

Da vi kom hjem la hundene seg flate ut i seng og "kasse" (Kavring slapper best av i flykassen sin, han elsker den kassen!), og sov til jeg sa ifra at "nå er det mat".

Fin treningsøkt og fornøyde hunder!

Søndag 1.mai

I dag tok Morten og jeg med oss trekløvret på tur til Åmodtdammen, som ligger ca. 3,5 km fra huset vårt. Det var fint vær, god temperatur, men overskyet - så et perfekt vær for tur med hundene! Passe tur, på passe ulendt skogsvei/sti.

Kavring var litt bjeffete mot andre hunder som vi møtte i begynnelsen av turen - tilogmed en liten Dvergschnauzer(?)-tispe fikk passet påskrevet, så enten var han ikke helt i humør, eller så var han bare "jøger" siden han gikk tur sammen med to fine frøkner Må legge til at han oppførte seg fint da en FlatCoat-hanne trippet forbi. Da var han mer opptatt av å snuse i bakken, og værsågod, det må han gjerne gjøre, hvis det hjelper på "humøret"/nervene

Jeg gikk med Nalas bånd bundet rundt livet, og hadde Kavring som "håndhest" som det heter i hestekretser - riktigere sagt "håndhund" i dette tilfellet da. Morten måtte hjelpe til i støytene - snill kjæreste! Jeg kjente fort at jeg kommer til å bli veldig sterk i løpet av denne uken som Nala skal være her. Både armer, ben og magemuskler fikk prøvd seg, da jeg hele tiden måtte stå imot trekk fra Nala OG fra Kavring. Det må sies at Kavring er blitt veldig flink til å gå ved siden av meg når han må, men jeg måtte jo la han få være litt hund og snuse rundt og trekke han også. Begge hadde sele på, så de fikk lov til å trekke, men jeg er veldig glad for at Kavring er så flink til å "gå bak" som han er - det ble bare en fryd å ha han ved siden av meg i nedoverbakkene! Flink bisk

Fremme ved Åmodtdammen fikk hundene bade, og Nala viste seg å være veldig glad i vann! Hun skulle nok helst ha dratt meg også ut i vannet, så hun fikk svømme så langt hun ville, men jeg klarte å holde meg på land! Morten mumlet et eller annet om at "det hadde vært veldig morsomt hvis du hadde falt uti nå, da hadde jeg "flira"! Nei Morten, det hadde IKKE vært gøy! Jeg fikk gå tørskodd og tørkledd hjem igjen altså

På tilbaketuren lekte vi litt på gresset ved Marikollen. Kavring syns før at det ikke var noe særlig gøy å leke med meg, men det har tatt seg opp i det siste (vi har øvd!). I dag ble han helt tullete da jeg etter litt drakamp tok leka og kastet den fremover. Han bykset over den og løp som en tulling rundt med den. Rundt og rundt og rundt og rundt og rundt....og rundt og rundt....og rundt....og rundt... - det er mildt sagt å si at jeg ble svimmel (han var jo i bånd, så jeg regner med det så ut som en villhund i longeringsline...) - veldig gøy at han liker å leke med meg mer og mer nå!

Vel hjemme var det tre fornøyde hunder som fant hver sin seng og slappet av. Kjempefin tur! (Og for noen muskler jeg får)

Mandag 25. april

På lørdag i forrige uke dro Kavring og jeg til Maridalen for å møte Marion og Sabon. Vi skulle trene på spor.

Sabon er en 7 år gammel alaska husky, som ikke er noe glad i andre hannhunder. Vi har gått en tur sammen med dem én gang før, og det gikk bra den gangen, så jeg var litt spent på å se hvordan hundene skulle være denne gangen. Nå skulle vi jo gå spor, så da var det egentlig ikke så farlig, siden vi kom til å gå med én og én hund i gangen, men jeg var likevel lysten på å prøve å la Kavring se Sabon igjen.

Da vi kom frem var Kavring veldig stressa. Jeg lot han sitte i buret i bilen, og prøvde å gi han en godbit. Den ville han ikke ha, så jeg lot han sitte litt til, og prøvde igjen - nei, han var helt i sin egen verden, selv om han ikke bjeffet, var han stresset. Jeg lot han sitte der litt til, og skravlet løst og fast med Marion i mellomtiden. Tredje forsøk på å gi han godbiten tok han den, og da fikk han med én gang komme ut av buret. Sabon satt da i bilen til Marion, så det ble ikke noen overaskelser for Kavring, annet en at han var på et nytt sted.

Marion tok ut Sabon, og Kavring bare registrerte at han var der. Ingen utagering i det hele tatt, og ikke skulle han bort til han for enhver pris heller!

Vi gikk en liten tur bortover en skogsvei forbi Maridalen Kirke, og da gikk vi side ved side, uten at hundene kranglet! Veldig bra. De hadde et par runder hvor de trakk mot hverandre og Kavring hoppet frem og tilbake i lekestilling, men vi lot dem ikke bort til hverandre. Hovedsaken var jo at vi skulle kunne ha dem sammen, ikke at de skulle bortpå hverandre.

Da vi kom tilbake til bilene satte vi hundene igjen (Kavring i bilen min, og Sabon bundet fast til Marions bil), og gikk for å legge ut sporene. Jeg la ut tre gjenstander til Kavring - det var Statoilkoppen min, draleken hans, og en pipeleke som vi har pleid å gjemme inne i huset og søke etter. Den pipeleken har Kavring alltid plukket opp, så jeg var litt spent på om han skulle gjøre det nå. Før har han aldri villet ta gjenstander i munnen.
Sporene fikk ligge i 1 time før vi gikk dem.
Kavring skulle prøve seg først, og Marion ble med for å se hvordan det gikk. Vi gikk vanlig tur oppover mot der jeg begynte sporet, og Kavring fant sporet selv. Jeg satte på sporselen og lina, og så begynte vi. Kavring var veldig konsentrert i begynnelsen, og brukte nesen grundig. Han fant lett Statoilkoppen min (Jippi, for det var 2011-koppen ). Han fikk belønning fra meg for å ha funnet koppen. Vi gikk videre, og her stokket det seg for Kavring. Han ble veldig ukonsentrert, og det virket som at han var ferdig med sporingen, han ville helst bare tilbake og ut av skogen igjen. Vi gikk frem og tilbake flere ganger for å prøve å finne sporet igjen, men uten hell. Jeg husket jo ikke hvor jeg hadde gått, så jeg var helt avhengig av at Kavring måtte finne sporet selv. Til slutt måtte vi bare gå lenger frem, og så prøve å gå frem og tilbake der. Da fant han sporet, og etter møysommelig snusing fant han den tredje gjenstanden, pipeleken. Han markerte veldig bra at han hadde funnet den, men han plukket den ikke opp. Det er greit, jeg ville bare teste. Kanskje burde jeg ha lagt pipeleken som gjenstand nummer 1, men jeg forutså ikke at han skulle bli så sliten som han ble. Han fikk belønning for å ha funnet pipeleken, og så fikk han fri og vi gikk tilbake til bilen. Gav han vann i buret, og han drakk masse, før han la seg rett ned Fornøyd hund!

Sabon gikk veldig bra på sitt spor, og jobbet systematisk selv for å finne igjen sporet de gangene han mistet det. Sabon fikk et langt og mer krevende spor, men hadde ingen problemer med å følge det. Kjempegøy å se på!

Etter at Sabon hadde gått sitt spor, gikk Marion og jeg inn i skogen igjen for å se om vi kunne finne draleken som Kavring hadde gått forbi. Marion fant den! Flink spor-menneske Marion

Kavring var kjempefornøyd resten av kvelden, og jeg var glad og lykkelig fordi jeg hadde opplevd at Kavring kunne ha et fint samspill med en annen hund. Perfekt dag i skogen, og vi gleder oss til neste gang!

Torsdag 16.desember 2010

På tirsdag denne uken fikk Kavring og jeg et aldri så lite gjennombrudd i treningen! Vi har hele tiden hatt fremgang, men stegene har vært så små (jeg har vært redd for å presse han for langt, og med det gjøre vondt verre), så det har vært litt vanskelig for meg å SE denne fremgangen vi har hatt.. Heldigvis for meg har vi Morten som følger med, og som forteller meg hva han syns, og hvordan Kavring har oppført seg sammen med han når ikke jeg er med osv..

På tirsdag 14.desember altså, var vi med på treningsgruppa på Rosenholm (som vanlig egentlig, vi har jo vært med nesten hver gang siden september!). Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at denne gangen skulle Kavring og jeg være med på ordentlig, ikke "bare" trene for oss selv utenfor gruppa, slik vi har gjort til nå. Vi stilte oss opp på linjen sammen med de andre - helt ytterst (må jo ha en retrettmulighet da ), og gjorde alt vi fikk beskjed om fra Morten. Vi fikk trent en halvtime I STREKK, uten småpauser i bilen for å "kjøle ned hodet". Sitt-og-bli tok jeg ingen sjanser på, da Timmy (Border Collien til Ida) var tilskuer første halvtimen, og Kavring er enda "hysterisk" på sorte og hvite langhårete hunder...

Kavringen min gjorde det kjempebra - han går forresten MYE finere ved siden av meg enn han noengang har gjort, "faller bort" litt noen ganger hvis andre hunder bjeffer for mye, men klarer stort sett å ta seg inn igjen selv nå, og heller ta kontakt med meg. Dette gjelder ikke de gangene han reagerte på Timmy (da gjør han fortsatt utfall), men likevel er han blitt mye bedre der også, fordi jeg nå klarer å til slutt få kontakt med han igjen, ved å ta i halsbåndet og føre han litt bort, og så begynne treningen igjen. Jeg lokker han ikke bort - det nytter ikke, da han ikke i det hele tatt får med seg at der er godbiter hvis han ikke får roet seg først og får kontakt med meg. Tar bare forsiktig i halsbåndet og leier han litt bort, eller leier han slik at han kommer "på plass" igjen, og så venter jeg til han virker litt roligere - da slipper jeg halsbåndet, og belønner han for å være rolig. Nå er vi kommet så langt at han da etter å ha blitt belønnet for å være rolig, vil ta kontakt med meg igjen

Etter en halvtime med forskjellige momenter og kjeder, lot jeg Kavring gå i bilen igjen og være ferdig for dagen. Han virket fornøyd, og jeg var superglad for at det gikk så bra! En halvtime altså!! Med rett trening også fremover, ser jeg for meg at neste steg blir å ta opp igjen VG2 (som vi strøk på sist...) hos Morten. Vi blir ikke med på det neste kurset han skal ha, men kanskje runden etter der igjen. Må se an treningen og videre fremgang. Jeg vet at man ikke skal gå for sakte frem heller, men jeg er redd for å ødelegge for Kavring hvis jeg går for fort frem. Så da blir det sånn

Det var juleavslutning på treningsgruppa på tirsdag, så vi fikk kaker, kaffe og gløgg - og Showgruppa holdt oppvisning for oss! De viste et program med alle ekvipasjene sammen, og så fikk vi se to andre program med én fører og én hund - et program i Heelwork To Music, og et i Freestyle. Kjempegøy og inspirerende å se på - det der vil Kavring og jeg også!!!

Jeg er veldig fornøyd med det foreløpige resultatet av treningen så langt, så vi kommer til å fortsette på samme måte, men med flere utfordringer etter hvert som både Kavring og jeg blir tøffere.

GOD JUL ALLE SAMMEN!

Søndag 22. august 2010

Bading er tingen på en fin dag som i dag. Vi tok med oss hundene til badeplassen på Gjerdrum. Brukte vel tre kvarter på å gå dit, og så trente vi litt på vannapport da vi kom fram.

Tira er en god svømmer, og ser skikkelig proff ut der hun legger i vei ("legger i vann"?) for å hente pinnen. Kavring derimot, hehe... Morten har hele tiden sagt at hvis Kavring legger på svøm, vil han synke som en stein. Jeg har vært litt mer partisk, og trodd på gullet mitt, så det var spenning i lufta da vi skulle ha Kavring til å hente pinnen. Vel, han skal virkelig ha for forsøket! Sank han? Neeei...men han sto vertikalt i vannet, og plasket noe febrilsk, før han gav opp, og kom inn til land igjen Han fikk ikke med seg pinnen, men han PRØVDE i alle fall!

Begge hundene syns det var gøy å få være i vannet, og de er veldig fornøyde her de ligger nå  Dette må vi gjøre igjen - Kavring skal lære seg å svømme....horisontalt

God søndag!

Lørdag 21.august 2010

I dag dro flokken på fjelltur. Morten hadde funnet frem til Akershus' høyeste fjell - Fjellsjøkampen på 812 meter over havet. Dit bestemte vi oss for å dra. Været var bra. Ikke for varmt. Gradestokken på fjellet viste 20 grader.

Siden båndtvangen nå er over, fikk Tira løpe løs. Tror hun mollkoste seg - hun tok seg i alle fall ganske lange turer bort fra oss og så veldig fornøyd ut hver gang hun kom tilbake. Kavring kunne vi ikke slippe, for det var krav om sauerenhet i det området - men han fikk løpe i langlina, og han så ut til å ha det kos han også.

Vi brukte cirka én time opp til toppen, og der slappet vi av litt, så på utsikten, tok noen bilder, og fikk tilogmed tent opp et lite bål (Morten), slik at vi fikk spist middag i det fri  Det var en helt fin tur å gå - ikke for slitsom, selv om begge menneskene kanskje merket at det var en stund siden siste fysiske trening? Ja, jeg får snakke for meg selv. Varm ble vi i alle fall begge to

Veldig koselig tur. Vi var enige om at "nå har vi vært der, så nå kan vi finne en ny topp neste gang". En veldig grei start på høsten var det uansett.

Ned igjen brukte vi halve tiden (nei, vi rulla ikke ned skråningen..), og Kavring fikk øvd seg på å gå bak. Han er litt komisk, for han holder seg tett inntil foten min, alltid et hode for langt frem, hehe..."Vil gå først!" Jeg syns han klarte seg veldig bra, og han forholdt seg rolig, selv om Tira-lira løp rundt og utforsket skogen.

Vel hjemme var alle fire godt fornøyde, og slappet av i sofaen på kvelden. Hundene sov, og menneskene passet på å få i seg igjen de kaloriene som vi måtte ha gått av oss på fjellet

Mandag 31.mai 2010

I dag skulle Kavring og jeg trene litt på lineføring. Jeg tok med klikker og godbiter, langline og leke (!!) - godt forberedt altså, trodde jeg!

Vi gikk bort til skoleplassen - jeg tenkte at vi kunne bruke grusbanen der, for det er god plass, og den ligger nært nok veien og bensinstasjonen, så jeg tenkte at det ville være passelig med forstyrrelser. Det jeg ikke tenkte på, var at grusbanen ligger også rett ved en gård, og på gården er nå alle sauene med lam sluppet ut på jordet! Kavring ble ukonsentrert med en gang vi kom dit. Eller det vil si - han ble dødskonsentrert på de sauene!

Jeg prøvde å løpe litt rundt og herje, for å "terge han på meg". Tenkte kanskje at han ville ta helt av og leke masse, fordi jeg har jobbet så mye og så ofte i det siste at han har ikke fått løpt og lekt noe særlig på noen dager. Kavringen derimot, var ikke særlig interessert i meg. "Leke? Hoppe? Bite? Dra? Neih....det gidder jeg ikke - seeee på de dyra DER da!!!" 

Jeg gav opp til slutt, og tenkte at da får vi heller trene på å være rolig i nærheten av sauene, og kanskje få trent litt på kontakt istedet. Jeg tok han med bort mot gjerdet, i ly av noen trær (så han ikke skulle skremme sauene). Han var sååå fokusert, så det tok lang tid før vi kom oss helt bort til gjerdet. Jeg forsøkte å få han til å snu seg mot meg, men han kunne ikke for sitt bare liv snu ryggen til sauene! Ikke f... Til slutt ble han da litt roligere, så vi fikk gått bort til gjerdet.

Der sto vi så, og glante på sauene - i en evighet føltes det som! Da Kavring endelig snudde seg og så på meg, og jeg brukte klikkeren, skvatt han som om han hadde fått en pil i rumpa, hehe  Han hadde vært helt i sin egen lille schnauzerverden, så klikket fikk han virkelig til å hoppe til. "Stakkars lille" - intense greier de der rare ullkledde dyra... Kanskje trodde han de var ulver.....i fåreklær??

Etter cirka en halvitme ved siden av sauene, kunne gutten min endelig roe seg litt ned, og begynte å se på meg litt oftere. Han skvatt ikke flere ganger på grunn av klikkeren, så da var han i alle fall ikke SÅ fokusert på sauene lengre. Han fikk masse godbiter, og vi begynte å gå litt frem og tilbake ved gjerdet. Til slutt gav han opp stirringen, og kunne heller kikke opp på meg nå og da  Flink bisk!

Da tok jeg han med ned på grusbanen igjen, og satte langlina på han. Nå trodde jeg i alle fall at han kom til å ta av og avreagere litt, men det skjedde ikke. Han løp til enden av lina, stoppet, snuste litt, og løp tilbake til meg. Det skjedde flere ganger. Jeg prøvde å gå litt rundt på banen, og da kom Kavringen tassende opp på siden min og ville være med. Det var ikke noe futt i han, men han ville være sammen med meg i alle fall  

Da jeg tok på han båndet igjen, innbiller jeg meg at han nesten så lettet ut! Hehe, sliten gutt, tror jeg.. 
Vi trasket tilbake til hotellet i sakte fart, forbi et hus med to drevere som klikker kokos hver gang de ser oss, og alt Kavring orket var å spisse ørene og løfte halen - han var ikke mer interessert enn som så, og gikk på plass med slakk line hele veien

Nå ligger han som et slakt på gulvet på hotellrommet og bare koser seg. Det er bra, for i kveld skal jeg jobbe igjen, og det kan jeg nå gjøre med gooood samvittighet! 

8. april 2010 Kaizer&Kavring

I dag møtte Kavring og jeg Kaizer, Hege og Aleksander for å prøve å se om vi kunne få dem til å gå overens. Kavring har vært veldig bjeffete og til tider hysterisk på Kaizer når vi har vært på trening sammen, så vi bestemte oss for å ta saken i egne hender for å se hvordan det ville gå.

Vi møttes på parkeringsplassen bak Åråsen, og det gikk bra fra første stund. Kaizer hadde kommet først, så Kavring så jo på lang avstand at han var der. Kavring bjeffet ikke og stresset ikke da vi møtte dem, og hundene kunne hilse uten noe bråk  Veldig imponert!

Vi begynte å gå med en gang, slik at hundene ikke skulle få sjansen til å begynne å krangle. Turen gikk forbi stallen ved Skedsmohallen, og opp i lysløypa, og endte rundt ved TNT og Engrospartner i Leiraveien. Vi brukte god tid, og lot hundene få utforske hverandre litt mer og mer etter hvert. De herjet litt, og så syns Kavring at det var nok, og sa ifra. De lagde lyder begge to når de herjet og knuffet, men det ble ikke bråk, sånn som det har vært på treningsgruppa. Litt løs mage ble det på begge to etterhvert (kanskje mest på Kaizer), men det er kanskje ikke så rart da - de måtte jo bruke hodet mye og lese hverandre hele tiden, så det måtte vel gå litt ut over magene 

Onsdag neste uke skal vi møtes litt før treningen starter, for å gå en liten tur og e om de får ut litt stim da, og kan konsentrere seg om trening istedetfor hverandre

Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette!!!
Takk for turen!

29.mars - Lillestrøm by

I kveld gikk Kavring og jeg oss en liten tur ut i byen for å trene. Kavring hadde et utbrudd mot en hund i helgen, som gjorde at lufta gikk litt ut av meg. Ble litt matt og følte meg litt håpløs egentlig. Men i dag fikk jeg revansj  Vi møtte en hund mens vi var ute, og Kavring ble veldig opphisset, og begynte å bjeffe. Denne gangen var jeg litt mer klar for at det kom til å skje, så jeg tok tak i selen hans, og fikk han med meg litt lenger unna hunden (som gikk på andre siden av gaten). Jeg snakket ikke til Kavring og så ikke på han heller, men stilte meg "i veien" for utsikten mot den andre hunden, til han ble stille. Jeg talte bjeffene - fem bjeff fikk han frem, og disse kom ikke i ett, så jeg var greit fornøyd med det, situasjonen tatt i betraktning. Da Kavring ble stille sa jeg "bra", og flyttet meg så han kunne se mot hunden igjen. Da han fortsatt var stille, fikk han en godbit, og da han ikke begynte å bjeffe igjen, gikk vi enda litt lenger unna. Da ble Kavring rolig igjen, og vi kunne gå tilbake og over veien. Den andre hunden hadde kommet ganske langt ned i veien nå, så Kavring greide å holde hodet kaldt, og gå ved siden av meg. Han bjeffet ikke mer mot hunden, selv om den stoppet litt lenger ned i gata. BRA!  Flink gutt
Nå kunne vi begynne å trene litt. Vi trente mest på rally-øvelser, så Kavring hadde fint tempo og vilje til å holde på. Vi kjedet (woo-hoo!), så Kavring måtte gjøre flere øvelser før han fikk klikk og godbit, og så kose og herje litt. Han var ikke så ivrig på å herje, så det ble mest kos. Øvelsene vi fikk trent på var "sitt og bli", "stå og bli", "kom" (fra sitt og bli/stå og bli kommer Kavring og setter seg foran meg), "på plass", innkalling (fra stå/sitt) opp på siden mens jeg går fremover, "foran" , på plass høyre og venstre, og lineføring. Vi hadde masse pauser innimellom, og jeg varierte fra to til seks øvelser før Kavring fikk belønning for strevet  Det var kjempegøy. "På plass" var han litt treg på i begynnelsen, så jeg tok han tilbake to ganger uten å si noe, og begynte på nytt - tredje gangen kom han som et skudd!

Kjempegøy å trene rally igjen! Både Kavring og jeg syns det er morsomt, ser det ut som

23.mars - Lillestrøm

I dag måtte Kavring være hjemme en time lenger enn vanlig, så vi gikk ut ganske snart etter at jeg hadde kommet hjem. Tok på trekkselen, og gikk opp mot Åråsen. Klikker i lomma, i tilfelle vi skulle støte på noe "skummelt"

Kavring var litt daff, men han hørte i alle fall på meg, så vi fikk trent litt på å dra rett frem, ikke surre rundt og markere overalt. Han hører ganske bra etter på kommandoene der. Jeg bruker "gå" når jeg vil at han skal fortsette å dra rett frem, "høyre" og "venstre" når vi svinger, og "vent", når han må slakke ned farten. "Nei" må til noen ganger, hvis det lukter ekstra godt i grøfta, men så lenge han hører på det, så er jeg fornøyd. "Gå" hører han bra på når vi møter folk også! Jeg tror han er takknemlig for å få noe annet å konsentrere seg om

Da vi kom opp til Åråsen, trente vi litt på touch, på en orange plate vi fant på vei oppover. Gikk så som så - det var mye annet rundt som var mer interessant, og kanskje litt skummelt.

Etterpå slapp jeg han løs, og vi trente på at han fikk "værsågod", gikk og snuste og markerte, og så kalte jeg han inn. Det gikk veldig bra - over all forventning  Han kom som et skudd. En av gangene kom en person gående bak meg, så Kavring skvatt til og løp mot personen, og bjeffet. Han bjeffet ikke hysterisk, og sluttet da han oppdaget at personen ikke brydde seg (flaks for meg). Jeg kalte inn til meg med en gang han sluttet å bjeffe, og han kom som en pil løpende! Jeg belønnet han for å komme tilbake, og så fikk han "værsågod" igjen. Da løp han igjen mot personen, uten å bjeffe denne gangen. Jeg ropte på han da han hadde kommet halvveis, og han snudde og kom løpende tilbake til meg! Jippi!  Ble så imponert, så jeg gav han "værsågod" en gang til, og denne gangen bare luntet han skrått mot personen, og han kom tilbake med en gang jeg ropte på han, også denne gangen. Yey! Så flink Kavring!
Jeg koset litt med han, og sa igjen "værsågod", og denne gangen løp han rett ut i grøfta for å snuse  Jeg kalte han ikke tilbake, han fikk snuse i fred. Jeg ville at han ikke skulle løpe mot eller bry seg om personen, så jeg fikk jo ønsket mitt oppfylt

Etterpå gikk vi hjemover igjen, og på hjemturen ble det litt bjeffing da han fikk øye på en katt som forsvant rundt hjørnet av et hus. Stakkar Kavring, var helt sikker på at katten skulle komme stormende tilbake og angripe han, det virket sånn. Jeg sto bom stille og sa ingenting før han til slutt tidde stille.

Kavring måtte gå på plass resten av veien til blokka vår, og han gjorde det ganske bra, faktisk!

Nå er vi hjemme igjen, og Kavring er veeeldig kosen, så jeg skal avslutte, og skjemme han bort litt

20.februar - Åråsen

I dag skulle vi egentlig ha gått tur i skogen sammen med Nina og Nala, men det ble ikke noe av, så vi hyrte på oss (var surt i dag), spente på sele og langline, og gikk oss en tur mot Åråsen. Der oppe er det en parkeringsplass som er fin å trene på.

Vi fikk trent masse på innkalling, stå og bli, sitt på avstandskommando (her må vi øve mer gitt) og så fikk Kavring MASSE trening på å ikke bry seg om alle mulige folk som kom forbi

Trente med klikker, og det ser ut til å fungere veldig bra altså, jeg er kjempefornøyd! Nå er klikkerboka mi kommet også, så da er det bare å lese og lære, og prøve det ut i praksis!

Alt i alt en god trening for Kavring og meg, vi traff også en liten hund, som Kavring ikke brydde seg om! Jippi!
Men det var også deilig å komme inn i varmen igjen!

God helg alle sammen!

17.februar - treningsgruppa

RALLY!! Yeey!! Det liker vi!

I dag var Kavring veldig snusete på trening. Det vil si, han begynte bra, vi fikk gått gjennom begge banene én gang!

Det var mange nye skilter, og det var gøy å prøve seg på dem. Var ikke alt vi fikk til, og ikke alt vi fikk prøvd oss på, men det var veldig koselig å få være sammen med de andre hundene igjen. Vi har hatt det så travelt i det siste, Kavring og jeg, så det har vært kurset som har blitt prioritert.

Forresten så tok jeg samme fremgangsmåte på Kaizer som på Ludde, og tok med meg Kavring helt bort til han. Kaizer er jo en supersnill og grei hund, så jeg tror at når det gjelder han er Kavring skeptisk på utseendet. Det gikk kjempebra, de snuste på hverandre først, målte litt krefter, Kaizer prøvde å leke, Kavring ble skeptisk, målte litt mer krefter, kjeftet litt...og så var det greit, og Kavring trengte ikke å stresse med det mer. Helt utrolig!  Veldig fornøyd!

I tillegg så Mona (instruktør på treningsgruppa) at Kavring tok kontakt med meg da han ble litt redd lille-Shakira (en liten dvergschnauzer - bestemt liten dame, hehe), så jeg har forhåpninger om at jeg skal få han til å sladre til slutt. Jeg skal prøve i alle fall!! Syns det hørtes rasende kult ut da Morten fortalte om Maximus som sladrer

Kryss fingrene for oss!

16.februar 2010

Dagen i dag startet og sluttet med trening. Jeg sto opp tidlig, og tok Kavring med ut klokken 6! (Wow, ikke verst til å være meg!) Jeg tok med meg klikker og godbiter, klar til å øve på å trene med klikker

Vi trente litt på lineføring først. Kavring er veldig glad i å snuse i bakken/veikanten hele tiden, så jeg tenkte jeg kunne prøve å få han til å være mer oppmerksom på meg enn på bakken. Selv om jeg ikke er helt sikker på dette enda, så syns jeg at klikkertreningen er gøy. Kavring blir veldig mye mer oppmerksom og glad, og det virker som at han tar ting fortere.
Innimellom treningen herjet vi mye, og trikset litt (snurr/high five/hopp osv) - Kavring syns det er veldig gøy med triks, og det syns jeg også

Helt plutselig fikk vi trent på det å beherske seg hvis man skvetter (noe Kavring gjør ofte..skvetter altså, ikke behersker seg..hehe). Det kom en mann ut av et hus, og rett mot oss. Vi sto i innkjørselen hans, og han gikk mot bilen sin, så vi kan ikke klage på at han kom for å skremme oss med vilje  Jeg skvatt faktisk skikkelig selv, fordi jeg forventet at Kavring skulle hoppe mot han og bjeffe, som han normalt sett gjør når han blir redd. Istedet snudde han seg mot meg!!! Jippi!!! Et steg videre - nå har jeg i alle fall sett at det går an, så det skal vi trene mer på!

På parkeringsplassen like ved blokken, trente vi litt på "stå" og "bli", samt innkalling. Kavring kom som et skudd alle gangene. På "bli"-øvelsen prøvde jeg tilogmed å løpe fra han, og han ble stående alle gangene (sorry jeg talte ikke antall ganger..) utenom én gang, da prøvde han å gå et steg mot meg, men jeg fikk stoppet han med håndtegn og "stå"! Kavring var bare helt fantastisk i dag morges, så den kan jeg leve LENGE på!  Flinke flinke reddharen min!

Mens jeg var på jobb hadde Kavring sovet og snorket seg gjennom hele dagen, så det er jeg VELDIG fornøyd med. Har vært litt bekymret fordi han har vært litt frustrert og redd når jeg har vært på jobb. Han har tilogmed revet istykker madrassen sin (tynn madras i buret), og sånne ting har han ikke funnet på siden han var liten.. Men som sagt, i dag kom gjennombruddet!

I kveld tok jeg Kavring med ut på samme type trening om i morges, men nå i kveld var det mange fler mennesker rundt omkring, så vi fikk virkelig øvd oss! Alt gikk supert, det var ingen bjeffing i kveld heller. Han fikk hilst på et par menn også, som var imponert over hvor lydig han var (helt til han reiste seg og ville bort å snuse på dem, hehehe...!). Joda, de syns han var fin, og de skjønte at han var litt skvetten

Jeg er så kjempefornøyd med dagen i dag, at jeg kunne sprekke av stolthet. Trenger noen sånne dager i blant altså!  Gode gode Kavring-gutten min!

24/1 2010 Bare en liten trasketur..

Åh, nå datt internett ut etter at jeg hadde skrevet en LANG avhandling om alt vi fikk gjort på turen vår, så jeg fikk ikke lagret det jeg hadde skrevet, og nei, jeg tok IKKE kopi av teksten før jeg "hit the button"...pokker..

Så, det får bli en kort oppdatering istedet.
Vi traff ingen mennesker (ikke som kom mot oss i alle fall), ingen hunder, men én katt. Kavring er hysterisk mot katter pga en kattemor som ble sint da han som liten ville hilse på kattungene, så jeg forventet et utbrudd, som ikke kom. Jeg fikk belønnet han med godbiter for å være stille, som jeg skal gjøre dersom vi møter på hunder. 

Så fikk vi trent på innkalling. Jeg tok sjansen på å slippe han løs litt oppe ved Sessvollmoen. Og han kom løpende i fullt firsprang begge gangene  Jeg måtte som alltid plystre og rope navnet hans høyt en gang før jeg kunne kalle han inn. Han er som regel veldig "døv" så lenge han har nesen i bakken. (Åpen nese = lukkede ører). Men jeg er fornøyd så lenge han kommer løpende så glad og lykkelig i full fart til meg

Trente mot slutten litt på triks (som jeg kaller det) fra rally-kurset. Han elsker rally-triks. Halen går som bare det, og han ser oppriktig glad ut der han vrir hodet helt ut av posisjon for å kunne se på meg  Spesielt morsom syns jeg han er når han skal vri 90 grader "på plass", for han hopper til. Ikke noe latmannsliv her - når han først har skjønt det, så gjør han det til gangs også - når han VIL selv, så klart  

Alt i alt en super trasketur med litt treningsmomenter inne i bildet  Bare positivt!

23/1 2010 Mer snørekjøring

I dag var jeg veldig spent på prestasjonen vår. Etter en del utfordring på trening og kurs var jeg egentlig ikke helt klar for å møte folk og dyr i løypa.. Jeg tenkte lenge og vel før vi satte kursen mot langrennsløypa.

Det første som skjedde var jo så klart at det kom masse folk mot oss, da vi akkurat skulle starte. Og flinke Kavring da! Satt som en prest ved siden av meg hele tiden og ventet mens folkene suste forbi. To av dem stoppet tilogmed og sa "hei" og snakket litt om vær og vind før de gikk videre, og Kavring satt han - på plassen sin ved siden av meg!  Så glad og stolt, at nå kunne nesten hva som helst skje videre.

Vi satte avgårde, og Kavring var i mye bedre form nå enn sist - utrolig hvor lite forberedelse en hund trenger! Det gikk unna, for å si det sånn!

Vi traff på masse folk som kom mot oss også, og det var ikke tegn til utbrudd eller mistenksomhet fra Kavrings side. Han prøvde febrilsk å få med seg en liten "sniff" av noen av dem som kjørte forbi, men på de aller fleste bare tittet han på dem, og løp videre, Han stoppet ikke opp en eneste gang.

Jeg var så lettet og glad, at da vi plutselig møtte en hund (en Gordon Setter), tenkte jeg at "skitt au, dette får gå som det går", og gikk på. Jeg ropte til han som kom mot oss med hunden "hallo - min hund er ikke så flink til å møte på andre hunder, er din det?" "Jada", fikk jeg til svar, "hun går bak meg hun". Så vi fortsatte mot hverandre, og Kavring prøvde å komme bort til den andre hunden, men den var ikke interessert, så vi fortsatte galant videre - jippi! Enda en positiv opplevelse for oss! Det var ikke perfekt, men jeg er fornøyd. Jeg må ta dette med små steg. Ikke glemme av at Kavring er usikker på alle mulige situasjoner bare fordi at han har vært flink tidligere.

Treningen vår går i berg og dalbane har jeg skjønt nå, og slik skal det visst være. Som en klok mann har sagt til meg flere ganger: "Man må mislykkes for å lære, man lærer ikke hvis man lykkes hver gang!"

Gode beste Kavringen min!

20/1 2010 Treningsgruppa

Endelig er vi kommet i gang igjen på treningsgruppa!

I dag skulle vi trene på apport - det har ikke Kavring og jeg gjort før, men skitt au, vi prøver - trodde jeg!

Jeg hadde kanskje ikke helt dagen, så Kavring ville først ikke gjøre noe for meg, han bare snuste i bakken og styrte noe veldig. Jeg fikk etterhvert litt kontakt med han, og trente på det (kontakt - med lek som belønning), samt sitt mens han holder på med noe (det var veldig dårlig forklart av meg, jeg vet..), og så til slutt fikk vi trent litt på innkalling. Ikke noe apport på oss i dag altså.

Helt til slutt ville Mona ha oss med på en felles innkalling. Vi var seks hunder/eiere der, så vi stilte oss på to linjer overfor hverandre, byttet plass med eieren til hunden overfor oss, og kalte inn. Det gikk bra! Jeg var litt overrasket over at det gikk så bra, fordi hunden Kavring skulle krysse med er en tispe som han alltid har SÅ lyst til å hilse på! Men det gikk! Om enn ikke like bra som de andre (klarte ikke å la være å legge merke til de andre da, hehe..ikke helt dagen, som sagt - sorry Kavring).

Det jeg syns var trist, var at Kavring var veldig på hugget i dag - han kjeftet på Kaiser og Vina - mest på Kaiser, men Vina fikk sin del hun også. Han taklet ikke bjeffingen hennes rett opp i ansiktet. Kaiser vet jeg ikke helt hva det er Kavring kjefter for - jeg lurer på om han syns det er gøy at Kavring er så lettantennelig, hehe  Det kan være det altså, og så erter han Kavring, som tar det gravalvorlig. Kanskje kanskje, jeg får bare fortsette og følge med.

Så alt i alt er jeg ikke hundre prosent fornøyd i dag, men det var gøy å møte alle sammen igjen, og det var gøy at fellesinnkallingen gikk fint! Flinke lille pysehunden min
Du er god du!

17/1-2010

Snørekjøring - det må vel gå i klassen for trening, eller? Ja, jeg legger det her.

Kavring og jeg var ute på årets første snørekjøring i dag. Hele to timer i sporet! Kavring var såpass sliten på vei tilbake til bilen at han ikke orket å dra mer  Men det er greit, så fikk matmor også litt trening.

Turen gikk kjempebra - vi møtte på MASSE folk, og jeg fikk Kavring til å sitte ved siden av meg mens de passerte. Han sa ikke en lyd noen av gangene (men han fulgte med dem altså).

På vei hjem igjen var han jo så sliten, så da lot jeg han gå ganske fritt tilogmed når vi møtte folk. Jeg bare korrigerte han med "gå", "høyre", "venstre" og "nei", og det hørte han faktisk på!  Må jo bare si at jeg er kjempestolt over han. Det er ikke hver gang det går like bra, men når det går så bra, så gir det virkelig mersmak.

Helt på slutten av sporet, kom det en annen snørekjører med en Schæfer bak oss. Kavring merket ikke den andre hunden før vi stoppet og fikk den helt opp i ryggen. Jeg måtte ta tak i halsbåndet hans da, for sikkerhets skyld, og så tok jeg frem masse godbiter og gav han. (Fremmed hund = godbiter til Kavring)
Etter godbitene (den andre hunden sto fortsatt rett bak ryggen min), slapp jeg taket i halsbåndet til Kavring og sa "gå". Han hoppet fremover litt (ikke bakover mot den andre hunden), og snudde seg igjen. Jeg sa på nytt "gå", og da fikk jeg han til å gå fremover, og jeg kunne stoppe litt lenger borte og ta av meg skiene i ro og mak. Jeg var så stolt at jeg kunne ha sprukket!  Trengte ikke å holde fast i han en gang. Det var nok at jeg var bestemt og målbevisst i stemmen. Plukket fram et par godbiter til og gav han. Syns virkelig han hadde gjort seg fortjent til det!

Tom var med på turen, så jeg fikk noen bilder av Kavring og meg selv. Jeg legger ved ett her. Det er nydelig ute nå når det er kaldt. Jeg elsker vinteren!

Fredag 30.oktober

Denne uken var ikke Kavring og jeg på trening på Lørenskog - fysj og føy! Neida, men vi har fått mye trening likevel. Vi har til nå vært på treningene på Lørenskog HVER onsdag, og det tenker vi å fortsette med.

I mellomtiden må vi trene hjemme, og Tom har bidratt med sitt, og overrasket oss en dag med å komme hjem med nyinnkjøpte markeringskjegler!  Så snill Tom! Nå gjenstår det "bare" å få skrevet ut alle skiltene til rally-lydighet og laminere dem slik at vi kan bruke dem aktivt i trening. Kommer sikkert ikke til å koste noe det nei  Men enn så lenge så bruker matmor fantasien og finner på de forskjellige oppgavene for hver ny kjegle. Det går an, man må på en måte bare bruke det man har, så går det meste.

Kavring blir flinkere og flinkere til de forskjellige lydighetsmomentene i rally. Skryt skryt - i alle fall når vi trener. Jeg mistenker blant annet at han nå kan, eller er veldig nært på å kunne "opp og stå" rett fra "dekk". Ikke heeelt hundre prosent sikker, men han forstår det oftere og oftere. Vi øver også mye om dagen på å stå rolig (alene, jeg skal da gå vekk fra han), og at Tom går bort til han for å stryke han på ryggen. Det er HELT KUL UMULIG, syns Kavring, for det er jo så deilig å bli kost på ryggen, så han MÅ jo bare trippe rundt og danse med en gang han blir tatt på, hehehe - det er veldig morsomt å se på, og fordi jeg nå vet godt hvordan en Schanuzer fungerer, i alle fall min, så har vi bestemt oss for å gå veldig sakte frem. De første gangene etter at vi bestemte oss for at dette skal vi få til, var det nok at Tom bare gikk bort til Kavring og sto der. I sånne tilfeller takker jeg himmelen for klikker!

Åh, det er så gøy å trene sånne småmomenter at jeg får lyst til å gå ut og trene nå med en gang, bare ved å skrive om det! Man må ha humor for å trene lydighet altså - ikke bare tålmodighet, men et lass med humor også, ellers blir det jo ikke gøy lenger, og man begynner å fokusere på det hunden ikke får til istedet for å se på hva den kan få til med litt veivisning og tilvenning.

Jeg skal holde dere oppdatert videre på ting. Neste kurs Kavring og jeg skal gå på blir ikke før til påske neste år - vi må spare litt penger. Men don't worry, vi trener fortsatt fordet. Vi gir oss ikke selv om vi ikke kan gå på kurs på en stund!

Vi høres! Stay tuned

19.september 2009

I dag møttes Kavring og Izzy for første gang  Monica og jeg avtalte å møtes i Trandumskogen, og vi forberedte hverandre på at vi skulle ikke la hundene hilse på hverandre før de kunne oppføre seg og være rolig rundt den andre. Likeså skulle ikke hundene få hilse på oss, slik at de bare skulle trene på å ha fokus på SIN eier, og ikke alt mulig annet.

Det gikk over all forventning! Monica og Izzy var der først, og de hadde god kontakt da vi kom opp mot dem, så selv om Kavring var veldig ivrig på å gå frem til Izzy, gikk det bare fint. Det var ingen bjeffing, pesing eller snerring fra noen av hundene - bare iver og glede egentlig!

Vi bestemte oss for å bare begynne å gå, og de første 5 minuttene eller så, måtte vi minne hundene på at de ikke fikk lov å bry seg om den andre. Etter en stund gikk de HELT fint, side om side. Det så ut som at de bare gikk og leste hverandre og fant ut av hverandre via kroppsholdning og språk - de trengte ikke gå å snuse på hverandre for å finne ut av ting. 

Monica og jeg skravlet hele veien - det var bare så koselig. Gikk jo mest i hundeprat så klart Er vel bare sånn det blir med to "teitinger" som er så glad i hund (vi ble enige om at vi er like "teite" når det gjelder hunder). 

Militæret hadde skytetrening, så Kavrng fikk masse øvelse på å ikke bry seg om skudd. Da var det gull å ha rolige og upåvirkede Izzy ved siden av seg altså! Supert gikk det!

Jeg er veldig glad for at vi endelig fikk gått på tur sammen, og så klart er jeg veldig fornøyd med at det gikk så bra! Vi avtalte å gå en sånn tur i uken, så nå gjelder det bare å holde på det - og det tror jeg vi blir å gjøre, for det var en så positiv opplevelse for alle fire.

Så nå ligger Kavring flat ut i sengen sin og drømmer om en herlig dame ved navn Izzy, mens jeg er full av energi og glede. - Kan det bli bedre!?

16.september 2009

Treningsgruppa

I dag trente vi rally-lydighet på treningsgruppa, så Kavring og jeg samt Emma med hennes eier (pussig hvordan man går rundt og kaller eierne for det hundene heter...kremt..) skulle trene sammen, for vi er de på treningsgruppa som går på rally-kurs. Mona hadde laget to baner, så vi byttet på å gå de to banene. Det var gøy å trene sammen med Emmas eier - vi briefet banene sammen, og så byttet vi på å gå med hundene. Emma er i løpetid, så jeg fikk litt ekstra arbeid med å få kontakt med Kavring, men jeg bestemte meg for at jeg SKULLE ha kontakt - og det fikk jeg  Flinke Kavring!

Charlie og Bamse (Border Collie og Rottweiler fra VG1) var også der i dag, så jeg var veldig positivt overasket over å se at Kavring ikke reagerte på Charlie engang, og han lot Bamse ri på seg! Bamse er kastrert, men fant det likevel viktig å dominere Kavring. Kavring forholdt seg veldig rolig og avbalansert, men ridingen gikk så klart ikke upåaktet hen. Bamse fikk seg et bjeff rett opp i ansiktet da eieren hans endelig tok han vekk fra ryggen til Kavring. Jeg blandet meg ikke, for Kavring merker veldig lett hvis jeg er irritert, og da blir han også det  Resultat - det gikk bare bra, og Kavring var ikke sint på Bamse etterpå heller

Ellers ikke så mye å rapportere, annet enn at jeg trives veldig godt på treningen med Mona - hun er virkelig en god hunde- og menneskekjenner! Kavring og jeg blir fast inventar på treningene på onsdager!

9.september 2009

Treningsgruppa

Jeg måtte tvinge meg selv til å dra på treningsgruppa i dag. Syns det ble pinlig på kurset i går, så jeg hadde ikke så veldig lyst til å møte de andre igjen i dag egentlig. Men jeg ba pent om at Tom kunne bli med, og det ville han, så da ble det trening i dag også  

Vi skulle på skogstur like bortenfor der vi normalt trener, og det ble riktig så koselig! Mona, som leder treningsgruppa, sa at jeg ikke måtte tenke for mye på det som skjedde på kurset i går, og at hun ble overrasket over reaksjonen som kom, fordi hun syns at jeg takler bjeffingen til Kavring så bra normalt sett. Det var veldig godt å høre. Det er nemlig slik at Kavring er veldig annerledes på treningen enn han er på kurset. Jeg kan ha han løs sammen med de andre, han kommer når jeg roper på han, han fokuserer bare på meg - han er bare verdens beste hund! 

I dag hadde han et utbrudd da - på en liten terrier som kom gående mot oss. Alle på treningsgruppa flyttet seg ut i kanten, slik at den lille kunne få gå forbi. Kavring klarte jo selvsagt ikke å holde seg, så han HOPPET frem og bjeffet som bare det. Mona fikk med seg det hele, og hun er enig med min teori at han er en ordentlig "feigskit", for han hopper frem med voldsom bjeffing, men han går ikke lenger enn til enden av båndet! Jeg fikk han tilbake på plass, så den lille terrieren fikk gå i fred, og etterpå hadde jeg han løs sammen med de andre. Ingen problemer på hele ruta, og han gikk som en drøm ved siden av meg da vi kom til byggefeltet og han måtte gå på plass - veldig flink Kavring!

Da vi kom tilbake til parkeringsplassen og hadde dem løse sammen, ble Kavring tilogmed ridd på av en annen hannhund (en kastrert en sådan), og det uten at han eksploderte! Eieren hans, med hjelp av Monas ene hund (hun bjeffet på den som ridde), fikk han vekk fra Kavring, og jeg løp avgårde og hoiet og klappet i hendene for å få oppmerksomheten til Kavring. Det var ingen sak - han kom hoppende så glad bort til meg og fikk en godbit og kos. Jeg slapp han løs igjen, og det var ikke tegn til aggresjon på den hunden som hadde ridd på han. Jeg var stolt som en ...eh..høne(?), og vi kunne kjøre hjem til Gardermoen igjen med hodet høyt hevet!

En veldig vellykket tur! Gleder meg til neste onsdag

5.september 2009

I kveld tok jeg og Tom Kavring med oss på skogstur i skumringen. Kavring syns det er helt supert å endelig få lov til å løpe fritt omkring når vi er i skogen - og det syns matmor også. Det er han ærlig fortjent å få litt frihet. Det som er, er jo at jeg ikke vet helt hvor innkallingen ligger i landet dersom vi skulle møte på folk eller dyr, derfor er det at jeg for litt over en uke siden introduserte "jackpot" for Kavring.

I kveld bestemte jeg meg for å gi han en jackpot igjen, dersom han kom når jeg ropte på han - det var hele bakgrunnen for skogsturen i skumringen. Litt utspekulert kanskje, men vi må jo få øve!

Jeg lot han løpe løs nesten hele turen ut i skogen. Tom og jeg gikk og skravlet litt løst og fast, og Kavring fikk snuse rundt og kose seg skikkelig.
(Til info: Jeg har en bjelle rundt halsen hans hver gang jeg skal ha han løs, og det er utrolig hvor mye mer avslappet jeg blir av det. Da kan jeg jo høre hvor han er, og slipper å "mase" på han hele tiden. Før da jeg hadde han løs, gikk jeg konstant og lurte på hvor han var, og derfor gikk jeg jo også konstant og snakket til han og ropte på han...ikke rart han ikke gidder å komme den ene gangen jeg faktisk vil ha han til å komme...)
Kavring var ikke så veldig lysten på å løpe langt bort fra oss i kveld, så da han endelig ble "borte" langt inni skogen mellom trærne (jeg hørte han jo, takk bjella!) måtte jeg bare sette meg ned og gjemme meg bak et tre, og rope på han. "Kaaaavriiiing!?" Jeg hørte bjella nærmere og nærmere. Tom fortsatte å gå på stien, og Kavring kom som en pil løpende bak han. Da han var kommet helt opp i hælene på Tom, bråsnudde han, og kom pilende i retning meg! Flinke flinke Kavring! Han fikk hele middagspølsa med en gang - litt av en jackpot, hæh!? Den var tydeligvis litt overveldende, for han løp ut i gresset med den, og "gjemte" den med snuten, før han kom løpende tilbake til meg. (Kanskje han er mer interessert i matmor som forsterker enn mat nå??!!) Da vi hadde lekt og herjet litt, spiste han opp pølsa Luringen!

Etter å ha spist den store middagspølsa, ville jeg ikke at han skulle løpe rundt mer, så jeg tok han i bånd, og vi ruslet hjemover igjen. Innen vi kom oss hjem var det blitt så mørkt at vi begge to så spøkelser bak hvert tre. (Det var Kavring som begynte!) Tom syns vi var noen reddharer, og bare lo av oss. Tror vi alle tre var glade for å være hjemme igjen. Kavring og jeg fordi vi unslapp "spøkelsene", og Tom fordi han slapp å høre på sytingen vår

Bildet oppe til høyre er fra en annen kveldstur, nede ved Hersjøen.

2.september 2009

Treningsgruppa

I dag var det en annen jente som hadde ansvaret for treningsgruppa. Hun var også kjempeflink og ikke minst hyggelig! Utrolig hvor viktig det er at menneskene går overens også, ikke bare hundene

Hun ville gjerne ta tiden på noen forskjellige øvelser som vi skal trene på frem til jul, og så skal hun ta tiden på oss siste gangen før jul - og DA får vi også vite hva fremgangen har vært. Spennende!


Hun tok tiden på disse tre øvelsene:

Innkalling: hundene ble kalt inn én og én, fra samme plass, slik at de hadde like lang vei å løpe, og så tok vi tiden fra eieren ropte på hunden, til hunden var fremme hos eieren. Vi fikk ikke vite hva resultatet ble - det får vi vite til jul)

Sitt i 1.minutt: Alle hundene satt på en lang rode, eierne sa sitt og bli, g gikk ifra - og så måtte hundene sitte stille i 1. minutt. (Alle hundene klarte det)

Lineføring: Vi gikk "på plass" fra oppmerket start, rundt en kjegle, og tilbake til mål/start. (fikk heller ikke resultatet her, men skal få det til jul).

Dette var også en kjempebra treningsøkt, og jeg var overrasket over at Kavring var i så god form som han var, etter den harde kurskvelden dagen før. Han var kjempeflink og veldig ivrig!  Vi fikk skryt for lineføringen vår, tenk det!

Jeg syns jo så klart at han er verdens beste!


Bildet oppe til høyre er av Kavring og jeg på Helvetestinden i Lofoten.

26.august 2009

Treningsgruppa

I dag var første dagen med treningsgruppa etter sommerferien, og det var 5 hunder der i tillegg til Kavring. Mona, som har hovedansvaret på treningen, har to Border Collies, og så var det to lapphunder og en pomeranian der  Fire gutter og to tisper, og det gikk over all forventning! De to lapphundene var kastrerte, og pomeranian kanskje liten nok til at Kavring ikke så han som noen trussel?

Vi trente litt på å passere andre hunder, litt dekk og bli, og innkalling - alt med forstyrrelser av andre hunder. Det var så gøy å kunne få prøve å trene på disse tingene uten å være redd for at Kavring skulle havne i "trøbbel". Veldig veldig gøy, og jeg angrer ikke et sekund på at vi ble med - gleder meg allerede til neste uke

Fikk snakket litt med Mona om rally-lydighet, som vi jo skal begynne på tirsdag i neste uke, og det høres bare så gøy ut! Jeg gleder meg veldig til det også. Syns Mona hadde mange gode tips og råd i forbindelse med treningen - kjempegøy å få flere synspunkter på ting! Å, som jeg gleder meg til neste gang! I mellomtiden skal Kavring trene på å snurre, og jeg skal trene på å ikke stresse han mer opp i møte med andre hunder i hverdagen

Alt i alt - veldig bra trening i dag!

25.august 2009

I dag tok jeg Kavring med til Jessheim, da jeg likevel skulle dit for å ta en kaffe sammen med en venninne på kvelden. I dag kom det også veldig klart frem at vi trenger sosialtreningen som starter i morgen!

Kavring stresset seg først opp da han så en stor svart hund på andre siden av gaten - matmor gikk pladask i fella, og holdt han tilbake og skjente på han. Det hjalp der og da, men jeg ble så irritert på meg selv etterpå at jeg kunne ha klasket til meg selv! Det hjelper jo IKKE i det lange løp, så det skulle jeg ha holdt meg for god til. Jeg vet jo hvordan Kavring er, og han reagerer mye bedre hvis jeg klarer å forholde meg rolig. Fysjom matmor!

Neste hund han så var en golden retriever. Den oppdaget matmor først, og denne gangen sa jeg ingenting når han stresset seg opp, og da gav bjeffingen seg etter et par-tre bjeff, og da jeg spurte om vi ikke bare skulle gå videre, kom Kavringen SÅ happy logrende mot meg  Jippi! 5 poeng til matmor, 5 poeng til Kavring!

Tredje hund, en black/tan sak, veldig søt - denne gangen "pratet" Kavring litt ("oaoaoaoa", ikke bjeffing), og kom igjen logrende og happy da jeg foreslo å gå videre. Åh som jeg gleder meg til i morgen! Jeg bryr meg ikke om vi ikke får til noen ting som helst da - bare vi får vært sammen med og rundt andre hunder. Det hjelper!

Flinke gode Kavringen min - jeg skal nok klare å trene meg opp til å forholde meg rolig i de fleste situasjoner etter hvert. Jeg bare er nok litt som en schnauzer selv - det tar litt tid, men når det først sitter, så sitter det godt

24.august 2009

Endelig, skriveglad igjen! Vi har hatt en kjempefin sommer, med fjell"klatring" og skogsturer, teltturer, båtturer og bilturer - men nå er det på tide å komme i gang med trening sammen med andre hunder igjen! Onsdag starter treningsgruppa på Lørenskog, og der skal vi være med. Kavring har i løpet av sommeren begynt å stresse seg opp igjen når han ser andre hunder, så det er veldig fint at vi får kommet igang med sosialtreningen sånn ordentlig. Ikke så lett for Kavring når vi aldri møter på hunder her på Mogreina! Jeg vet at det bor andre hunder rett i nærheten (rett over veien faktisk), men de ser ikke ut til å være ute når vi er det. Synd. Jeg vurderer nesten å sette opp en lapp ved postkassene og spørre om det ikke er noen som har lyst til å trene/gå tur sammen med oss.. Kanskje det var en idé?

I dag var vi på tur i skogen bak huset, og jeg introduserte "jackpot" for Kavring. Jeg tok med en stor grillpølse i en plastpose, og passet på så ikke Kavring så at jeg tok den med - fikk Tom til å ha den i sin lomme, i tillfelle han luktet den. Et stykke inn i skogen slapp jeg Kavring løs, og hadde han løs ganske lenge, uten å snakke til han - lot han bare løpe og kose seg  Etter en stund gjemte jeg meg litt vekk fra stien, og ropte Kaaaavriiiing! Han kom løpende som en pil for å finne meg! Jeg var dødsens imponert, og selvsagt fikk han "jackpot-en" sin (den store grillpølsa) og masse ros og kos  Matmor var SÅ stolt, og klarte ikke å snakke om annet på veien hjem, hehe.. Det hadde jeg ikke forventa meg nei, så det var veldig gøy! Nå er den i alle fall introdusert, så skal jeg gjøre det samme om en uke, og så holde på sånn en stund, så kanskje kanskje etterhvert vil han komme til meg uansett når jeg roper på han. Det er jo lov å håpe

12.mai 2009

Yess, endelig på nett igjen! Dere må ikke tro at vi ikke har trent bare fordi at treningsdagboken ikke har vært oppdatert på en måned. Pytt, hva er vel en måned - tiden går jo unna som bare juling om dagene!

Vi har trent masse (eller egentlig lite og ofte - nesten som å slanke seg), og jeg begynner å se resultater av å "gå på tur" frem og tilbake de samme evige 3-400 meterne rett over veien fra huset vårt  Det skal vi fortsette med, for å gå pent i bånd er ikke helt i boks enda, men det kommer seg, det kommer seg veldig!

Bjeffing på fremmede mennesker begynner å gi seg (bank i bordet), mens bjeffing på andre hunder er fremdeles viktig for Kavring. Det er i alle fall viktig så lenge jeg holder han igjen så han ikke får hilse. Det er vanskelig å plukke av, så det trener vi på så ofte sjansen byr seg.

Vi har lært sitt og bli på en helt annen måte enn før - nå kan jeg be Kavring bli, for så å dra hardt i båndet, og han bare sitter der og stritter imot, hehehe - det er genialt!

Ellers er han søt og snill og grei, matmors beste må vite
Vi gleder oss til helgen, for da skal vi til Lofoten!

15.april 2009

Jaaaa, nå er vi endelig kommet oss på kurs på Lørenskog! 
Dagen i går hadde jeg gledet meg til så lenge, at selv om jeg ble syk siste dagen i påskeferien, så bare måtte jeg dra på kurset med Kavring. Det fikk briste eller bære. Jeg utstyrte Kavring med leke, pølser (hadde jo så klart glemt å kjøpe/koke lever) og vann, og meg selv med ibux, paracet og vekk-i-morgen, og "tvang" Tom til å bli med, om ikke annet enn som fotograf.

Selv om jeg hadde gledet meg som en ...hund til kurset, så var jeg samtidig veldig spent på hvordan det skulle gå med Kavring når han fikk være sammen med andre hunder. Vi har jo som kjent trent mye i det siste på akkurat dette med at han må sette seg ned hos meg når det kommer noen mot oss, og han har respondert kjempebra på treningen - men der har jo vært noen "utbrudd" også, som har fått meg til å lure på om han virkelig er vaksinert mot rabies? Med andre ord, jeg har til tider hatt en helt "rabiat" hund i bånd, som røsker og river for å komme bort til den andre hunden, og som samtidig høres ut som at han kommer til å rive hodet av den andre dersom han klarer å rive seg løs. Og det som bare jeg vet, og som jo i slike tilfeller blir klinkende likegyldig for den andre hundeeieren, er at dersom Kavring hadde fått lov til å gå bort og hilse, så hadde han vært verdens gladeste.. Oh, the joy in that... 

Så, en god porsjon pågangsmot måtte også til, og litt instruering av Tom før kursstart, slik at han skulle forstå hva jeg ønsket å oppnå.

De andre hundene på kurset er så langt en Duck Toller tispe (har ikke navnet hennes enda) med samme adferd som Kavring, en Rottweiler/Golden Retriever gutt (Bamse) uten noe som helst slags problem med andre hunder så langt jeg kunne oppfatte, og en Border Collie gutt (Charlie) som hater/er redd andre hunder og da spesielt gutter. Angrep er beste forsvar, og han har pekt seg ut Kavring som hateobjekt Kavring ser jo litt mer snodig ut for andre hunder, med sine buskete øyenbryn og masse skjegg, så han blir kanskje ekstra skummel for Charlie. Vi fikk beskjed om det med en gang vi kom på kurset, så vi holder oss bare unna han, så går nok dette bra
Ellers skulle det egentlig være to hunder til på kurset - det er en annen schnauzer og en annen border collie tror jeg det var. Jeg håper den andre schnauzeren dukker opp neste gang - det hadde vært kjempegøy å se andre som Kavring!

Anyways, for å gjøre denne lange historien litt kortere - kurset gikk fantastisk bra (god begynnelse altså), Kavring digget å få være sammen med andre likesinnede, men han digget også å få trene sammen med meg. Han var veldig glad for å se kurslederen Anne igjen, som han kjenner fra før, og halen hans var i konstant bevegelse - sååå glad Jeg hadde det helt utmerket, og så en Kavring som hadde (for det meste) kontroll over seg selv, og Tom hadde det gøy med å ta bilder, samt hjelpe litt til når vi trengte å være to til noe. Tom rakk ikke engang se på klokka før kurset var over - og da var det bare for å sjekke om klokka allerede var blitt så mange

Gøy gøy gøy! Jeg skal la bildene tale for seg.

Siste dagen i mars 2009

Å vi trener og vi trener :-) Litt etter litt i alle fall. Slowly does it  

I går kveld var Kavring og jeg ute på en kort men intensiv treningstur i nabolaget. Kavring har alltid vært litt hva jeg kaller "mørkeredd", så han bjeffer mye mer mot folk og hunder som vi møter på når det er kveld og mørkt. Derfor var jeg veldig spent på om all treningen utenfor allfarvei med mye godt i lomma og fokus på kontakt med meg hadde hjulpet. Det hadde det faktisk! Juhu! 

Vi møtte på en jente, som helt tydelig var veldig redd hunder (jeg tenkte "klart som f... at vi måtte møte på noen som i tillegg er REDD), men klarte å holde tankene for meg selv. Jeg satte Kavring ned ved siden av meg, og gav han masse godbiter. Én etter én, slik at han måtte fokusere på meg innimellom for å få en ny bit - har funnet ut at det er ingen vits i å storfore Kavring på godis. Da sluker han bare godisen, og klarer likevel å hisse seg opp over de som går forbi.

Ihvertfall: Jenta gjorde som enhver som er redd hunder gjør - hun stirret Kavring i senk, mens hun smøg seg forbi som om det bare var centimeter mellom henne og hunden (jeg sa til henne at hun måtte bare gå forbi, og at jeg holdt hunden i halsbåndet). Jeg skjønner henne veldig godt at hun er redd, har jo vært redd schæfer selv før, så jeg vet akkurat hvordan det der føles - og når hun da skulle gå forbi Kavring som sitter og piper og snøfter fordi han ikke får brase frem og hilse på sin brautende måte, så forstår jeg meget godt at hun "måtte" stirre på hunden, for å vite hvor hun hadde han liksom.
Og min kjære Kavring, han snøftet, spiste godis, og pep om hverandre, gjorde ett lite rykk da jenta hadde gått forbi - men kun et lite rykk, som om han bare skulle teste, så satte han seg ned ved siden av meg igjen, og pep og pep, og fikk litt mer godis. Gode gode gutten min - jeg tror vi er kommet LANGT på vei. For et par uker siden hadde jeg en hund som bare bjeffet som en gal hvis man møtte på folk og hunder, og som ikke var interessert i at jeg hadde noe "godis på lur" engang. Nå derimot, har Kavring forstått at det lønner seg å i alle fall holde seg ved min fot, om han nå ikke klarer å være stille så klarer han å sitte hos meg. Og jeg, jeg klarer å være rolig og på den måten fortelle han at alt er i orden og at han er flink  
Oppskriften? Jeg tok han med i skogen gang på gang, der hvor ingen gidder å gå tur fordi snøen er så dyp, og der trente vi og lekte masse alene, før jeg begynte å slippe han litt løs der jeg visste det var andre folk og dyr også. Middagen sin får han nå hver dag fra min hånd når vi går tur eller om vi trener. Det tror jeg hadde mye å si for Kavringen min og meg

For all del - Kavring er fremdeles herlig ulydig, hehe - men jeg blir så utrolig glad over å se at det går an! Det jeg tror på virker faktisk! Bare jeg går inn for det (og med litt hjelp av Tom, som er instruert til det ytterste på hvordan han "får lov" til å gå tur med Kavring), så reagerer jo Kavring noe helt vanvittig flott på treningen.
Vi har nok langt igjen å gå, men du som jeg gleder meg til den gåturen nå. Kavring er bare best altså! Jeg kan nesten ikke vente til kurset, for å se hva han skal finne på denne gangen  Han ble jo hele kursets gjøgler de to foregående kursene, så hvem vet, kanskje han blir det igjen!

I dag ble Tom med Kavring og meg opp i skogen igjen - vi var vel ute halvannen time, bare trasket rundt og kastet snøball til Kavring, rullet i snøen, lagde ekko, satte oss fast i altfor dyp snø, lekte med pinner og bare koste oss. En herlig tur!

I morgen er det innekveld på kurset! Gleder meg!

28.mars 2009

Da er det snart klart for kurs igjen her i gården!  Vi er veldig fornøyde med det. Det blir et stykke å kjøre for å komme seg på kurs, men det er det vel verdt, og jeg tror jeg gleder meg for alle mann her

1.april skal Tom og jeg på innekveld og infomøte hos DinBesteVenn, og etter påskeferien starter vi opp på kurset tirsdag 14.april. Kurset varer ni uker, og jeg skal prøve å være flink til å oppdatere. Er jo alltid litt lettere å oppdatere når det faktisk skjer noe, og det gjør det jo alltid når Kavring og jeg går på kurs, hehe

Kavring har vært eksepsjonelt flink i det siste. Er nesten litt redd for å ødelegge det ved å fortelle om det, men det får stå sin prøve. Jeg har hatt han mye løs oppe i skogen den siste uken, og har trent en god del på innkalling - og så har vi lekt mye også, det er jo viktig. Ingenting er bedre enn hvis jeg klarer å bli morsommere enn andre hunder, for å si det sånn. Så vi trener på det. Jeg klovner, og Kavring er i ekstase Har funnet ut at å rulle i snøen i nedoverbakke er utrolig gøy - både for meg og Kavring, hehe. Blir veldig svimmel, og får en hund som ikke klarer å la meg være. Skal vel mye til for at jeg legger meg ned og ruller rundt neste gang vi møter på hunder og folk på tur, men det er gøy å leke sånn når vi er alene!

Kavring kom faktisk tilbake til meg to ganger da vi møtte på hunder i skogen. To ganger - tre ganger tre hurra! Det gjorde godt for matmor det! Flinke gubbegutt! Sånn, nå har jeg sagt det, så nå skal han vel begynne å "gjøre ugagn" igjen, hehehe - det skulle ikke forundre meg. Den lille raringen

Vi er snart på vei ut døren, så vi får jo se hvordan det går i dag da - jeg får en utrolig glede av å trene med Kavring. Ikke alltid han gidder å være verdens lydigste, men han er bare så gøyal! Personlighet heter det visst

Ha en flott helg alle sammen!

*** må bare få føye til her nå, en time senere: Treningen i dag gikk helt eksepsjonelt! Vi møtte folk, og Kavring ville VELDIG gjerne bort, men ble sittende hos meg likevel. Han responderer på at jeg stopper når han drar i båndet - det er med andre ord bare GØY å trene med han i disse dager. Jeg bøyer meg i støvet Kavring, rett og slett - gode gode gutten min!

21.mars 2009

Bare så det er sagt, det er ikke slik at vi ikke har trent siden 1.mars  Vi trener litt hver dag og tar små steg mot slik tilværelsen med hund pleide å være før. Kavring er jo så søt, og jeg har hatt han som "kosedyr" i et helt år nå, så det tar litt tid for meg å bli vant til å ikke bare være streng, men konsekvent på ting.

Jeg ser jo blant annet at dersom jeg ber Kavring sitte og bli, så gjør han det - helt til jeg blir uoppmerksom (d.v.s. snakker med Tom om noe, eller rett og slett ser en annen vei), da reiser han seg og tror han kan gjøre hva han vil igjen, hehe.. Et ferskt eksempel er skituren i går. Det er isete og veldig glatt i sporet nå, så det skal ikke mye kraft fra Kavring til, før det går veldig fort Jeg hadde bedt Kavring stå og bli, da vi måtte vente på at Tom skulle ta oss igjen. Han sto så fint og speidet utover jordet, helt til Tom nådde frem til oss, og sa noe til meg. Da bestemte Kavring seg for at, "nå har jeg stått her lenge nok", og begynte å gå fremover igjen. Han løp ikke, men jeg sto med ansiktet vendt i "motsatt kjøreretning", og det endte med en veldig sår bak, for å si det sånn  Skjønner at jeg må bli flinkere til å gi Kavring sjansen til å gjøre det bra, altså gi han det magiske ordet (som hos oss er "værsågod") mye tidligere. Hvis ikke vil han jo bare tro at han bestemmer selv når han er "fri" igjen, hehe...

Åh, som jeg gleder meg til å gå på kurs igjen!!!! Krysser fingrene for at det blir kurs fra 1.april da!

Ellers må jeg få legge til for dem som leser dette og tror at Kavring er en problemhund eller noe - det er han IKKE.  Det er bare matmor som pleide å være mye strengere før, men som har hatt dårlig samvittighet i et års tid nå, for å reise fra gullet i 5 måneder i 07/08. - og dårlig samvittighet eller skyldfølelse kan lett ende i sløvskap på treningsfronten. Sådetså.

1.mars 2009

Fikk trent litt i dag også. Først trente vi hjemme - sjekket om kontakten var som den skulle, og det var den sannelig! Kavring er flink gutt, selv om jeg har vært sløv.

I kveld var vi ute en liten tur i nabolaget, og da øvde vi på å gå pent i bånd. Kavring var kjempeflink, det var nesten som han visste at vi skulle trene. Vi møtte på en liten collie, og da dro Kavring så mye at han klarte ikke å bjeffe en gang! Det gode med den episoden, var at da Kavring ikke fikk til å bjeffe, roet han seg ned med en gang, og sto stille ved siden av meg til den andre hunden hadde passert. Snodig opplevelse - men en god opplevelse alt i alt.

Inne i huset har Tom og jeg blitt enige om å ta oss på tak når det gjelder Kavring. Vi skal ha klare grenser for han (som vi hadde før, men som dessverre har sklidd ut i det siste), og vi kommer ikke til å bygge opp under noe som Kavring syns er gøy så lenge vi er inne i huset. Han er jo en veldig glad hund, så det er lett for at han blir litt vel ivrig på ting som er moro - og det vil vi helst ha ute, ikke inne.

Håper jeg hører noe fra den hundeskolen snart. I mellomtiden skal jeg være nøye med egentreningen.

28.februar 2009

I dag bestemte vi oss for å begynne å trene igjen, Kavring og jeg. Vi har vært inne i hele dag. Min kjære bestemor gikk bort i dag morges, så jeg har ikke vært i humør til å gjøre noe som helst. I en slik stund er det ekstra godt å ha en som Kavring sammen med seg - han er den perfekte trøst i tunge stunder.

Men det at vi har vært inne i hele dag, fikk meg til å føle det urettferdig overfor Kavring, så nå i kveld har vi trent litt på grunnleggende ting. Selv om vi har trent innomhus, så gav det mersmak. Kavring gir mye av seg selv, kanskje er det spesielt i dag, for han merker nok garantert at jeg er trist, og han vil gjøre meg glad igjen. Det gav uansett mersmak, og vi lovte hverandre at nå skal vi begynne å øve på små og store triks igjen, uten andre forpliktelser enn å ha det gøy.

I alle fulle fall, så satte jeg meg ned på internett og søkte etter hundeskoler i nærheten av der vi bor, og jeg fant ut at Norsk Hundeskole har kurs her i området. Hjemmesiden deres tilsier at de satser på positiv innlæring med aktiv grensesetting, og at lysten til å lykkes skal være større enn frykten for å mislykkes - for såvel tobeint som firbeint. Jeg syns det hørtes interessant ut, så jeg komponerte en kort e-post og ba om mer info ang. kurs.

Så nå er det bare å vente.
Hvil i fred bestemor.