Matmor heter Camilla Christin Horn, og kommer fra Leknes i Lofoten. Vi bor rett ved skogkanten på Ask i Gjerdrum, sammen med verdens beste kjæreste Morten, og hans superhund Tira. Tira er en langhåret Vorsteh. Morten og jeg ble kjent via treningsgruppe og hundekurs. (Han er den strengeste instruktøren jeg har hatt, hehe..) Vi trives kjempegodt i leiligheten på Gjerdrum, selv om det kanskje til tider blir litt "trangt" med fire stk på 50 kvadratmeter 
Jeg (altså matmor) har alltid vært glad i dyr, og har ønsket meg egen hund så lenge jeg kan huske. Etter som jeg ble eldre har jeg fablet rundt det å skaffe meg hund, men timingen har liksom aldri vært helt riktig. Likevel har jeg lenge kikket på hvilke raser jeg eventuelt kunne tenke meg. Jeg hadde ikke SÅ mange kriterier, annet enn at jeg ikke skulle ha en liten hund - det måtte være litt å ta i.
Jeg var lenge forelsket i Riesenschnauzeren, men fikk mange advarsler om at den kom til å bli altfor stor og vanskelig å håndtere for lille meg. Schæferhunden har også vært min favoritt, dette mye på grunn av det spesielle forholdet jeg fikk til Cindy. Du kan lese mer om Cindy på linken "En venn for livet" i den gamle hjemmesiden til Kavring (står under linker).
Den siste hunderasen jeg lenge gikk rundt og hadde lyst på, var Grosser Schweizer Sennenhund. De er store hunder, som går for å være rolige og avbalanserte hunder, og de har også sine egne meninger.
Av en eller annen grunn hadde jeg aldri Standard Schnauzer i tankene.
Årene gikk, og jeg fikk mer og mer lyst på hund.
Mot våren 2006 fikk jeg en melding fra Vivian Bruun, som jeg har kjent hele livet. Der var det stillstand i hundesalget, og hun lurte på om jeg kunne se for meg 12-14 år sammen med en Schnauzergutt? Vivian hadde to gutter igjen. Da fikk jeg blod på tann, men måtte til slutt innse at tiden ikke enda var riktig.
Jeg ble nødt til å si nei til Vivian, men min daværende samboers eldre søster fikk nyss i hundesalget, og ville kjøpe en av de to guttene Vivian hadde igjen. Slik kom 4 måneder gamle Kavring til Nannestad, hvor Karina bor sammen med sin familie. Den andre gutten i kullet reiste til Sverige, og jeg slo meg til ro med å få ha en hund i nærheten i det minste.
Men så - i august 2006, etter å ha hatt Kavring i ca 4 måneder, begynte Karina å plages med slapphet, rennende øyne og nese. De fleste symptomene på allergi var tilstede.
I september samme år fikk Karina svar på blodprøvene, og dermed ble jeg matmor til en 8mnd gammel Schnauzergutt.
Fra september 2007 til februar 2008 bodde Kavring hos henholdsvis Daniel, og hos Vivian. Jeg var da i Spania for å gjøre utvekslings-studiene mine.
Det var så godt å se den gode gutten min igjen, og vi hadde det kjempefint hjemme i Lofoten sammen da jeg var i Norge i julen. Jeg gråt mine modige tårer da jeg dro til varmere strøk igjen, og Kavring ble igjen på Leknes.
Kavrings blikk da jeg sa "hadet vennen, vi sees i februar" skar meg dypt i hjertet. Jeg er til den dag i dag helt sikker på at han skjønte at noe var på ferde. Det var hardt å forlate min trofaste følgesvenn, og jeg lovet meg selv at dette skulle bli siste gangen.
Jeg er kjempeglad for at Kavring fikk være sammen med sin x-matmor, mamma Tuna, og søster Punky mens jeg gjorde ferdig studiene i Spania. Det er alltid godt å vite at den du bryr deg mest om i hele verden blir tatt vare på og har det godt.
Så endelig, i februar 2008, kom jeg hjem til Norge igjen, og Kavring kom med første mulige fly ned til Gardermoen igjen. Gjensynsgleden var stor - både fra min og hans side, og jeg lovet han at "nå er matmor tilbake for godt". Ikke mer frem og tilbake for Kavring - fra nå av skal han stole på at matmor er der uansett hva.
Det er slik det måtte bli - Kavring og meg 