 |
|
|
 |
|
Hva skjer i Kavrings liv?
Matmor har bestått instruktøreksamen!
Jippi!!! 
Endelig, 29.juli kom resultatet på teorieksamenen fra instruktørkurset hos Din Beste Venn.
Jeg fikk bestått på alle deler av eksamenen. Det var 8 av 15 kandidater som besto eksamen. Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å gråte da jeg fikk mailen med resultatet. Ble helt skjelven, og visste ikke helt hvilken fot jeg skulle stå på resten av dagen.
Det var utrolig deilig å endelig få resultatet, og å få se at måneder med intens jobbing har gitt resultater! Særlig med tanke på de siste to månedene, med mye stress både hjemme og på jobben - vanvittig deilig å oppleve at selv alene og under stort press kan også jeg fungere og prestere! Herlig følelse!!!
Man får det til, så lenge man brenner for temaet, tenker jeg! 
31.juli (i dag), ringte Espen meg og spurte om jeg var klar for å jobbe som instruktør. "Jeg har kjempelyst", sa jeg - så "hvis jeg får lov"....hehehe, må le litt av meg selv.. Espen hadde vel ikke ringt og spurt om jeg ville jobbe, hvis han ikke ville ha meg med 
Så da ble det sånn - i morgen er første dagen som instruktør hos Din Beste Venn!!! Jeg gruegleder meg, og det er en herlig følelse! 
Nå har Kavring og jeg flyttet....igjen!
Vi bor nå i en veldig koselig leilighet på Nordstrand. Flyttet hit 13.juni 2011, og jeg merker veldig godt at her har Kavring det bra. Han er mye roligere, og veldig avslappet i forhold til hva han var før. Det er tydelig at han har funnet roen. Det er veldig bra, for jeg var litt nervøs for hvordan han ville ta det å måtte flytte enda en gang. Nyheter har alltid gjort han stresset tidligere, men her har det bare gått som smurt. Han har ingen problemer med å være hjemme alene, og han er glad når jeg kommer hjem fra jobb, men ikke hysterisk og stresset, som han kunne virke tidligere. Når det ringer på døren bjeffer han for å si ifra, og står så stille og rolig og venter på at døren skal åpnes! Det kan jeg si med hånda på hjertet, at det har ALDRI skjedd før!
Jeg er så fornøyd med vårt nye bosted, spesielt siden Kavring har det så bra her. At utleierne i tillegg er tidligere kursdeltakere hos Din Beste Venn gjør jo det hele til en super opplevelse!  De har tre hunder selv - tre tisper. Kavring tror sikkert han er kommet til himmelen 
Her om dagen ringte utleier meg og spurte om det var i orden at han låste seg inn hos meg for å hente posten som jeg har tatt vare på for dem i ferien. Ja, det var vel greit, så lenge han ikke slapp ut Kavring. Kavring hadde bare bjeffet da han hørte utleier utenfor døren, men da han kom inn hadde han bare gått i buret sitt og lagt seg, og ligget der og sett på han, hehe... Det er vakthunden sin det!  Jeg er kjempefornøyd med den oppførselen
Nå har vi endelig kommet i orden i leiligheten også, så nå står det ikke esker og søppelposer overalt - det er herlig å ha fått sitt eget sted å bo, selv om jeg bare leier.
Om et års tid skal Kavring og jeg flytte hjem til Lofoten igjen. Da har jeg bodd her nede i 10 år, og syns det er på høy tid å komme meg hjem igjen. Intensjonen var aldri å bli værende her, men tiden flyr, muligheter dukker opp, og da blir det sånn. Nå har jeg imidlertid en helt klar plan fremover, og ikke ti ville hester skal få stå i veien for hjemflytting!
Vi trives så godt i Lofoten både Kavring og jeg. Der er han også veldig avbalansert og avslappet. Han er jo tross alt født der, og bodde der de første 4 månedene av sitt liv, så alt han kan støte på i Lofoten, har han opplevd i sosialiseringsvinduet da han var liten valp  Jeg opplever han ikke som en reddhare i Lofoten, og det er så godt å se!
I mellomtiden skal vi nyte det siste året her nede, og bare dyrke hverandre og treningen/turene oss i mellom. Vi har et kjempefint år foran oss, og det skal vi utnytte til fulle. Når tiden kommer for flytting til Lofoten, skal vi nok være over oss av lykke, men det er viktig å levet i nåtiden, og nyte det som kan nytes! Livet skal ikke stå på vent
Nå har den lille familien vår flyttet til Fjerdingby. Vi har fått oss en romslig og fin leilighet her, like utenfor Lillestrøm - og her trives vi kjempegodt. Hundene er enda ikke helt vant til lydene utenfor og i gangen (vi bor i en firemannsbolig, så det høres jo når folk kommer og går), men det blir bedre og bedre. Tira er den som har roet seg mest når det gjelder lydene, hun er blitt kjempeflink til å bare registrere at noe foregår utenfor, uten å fare opp og bjeffe. Kavring bjeffer fortsatt hvis det kommer plutselige lyder i gangen, men han også roer seg mye fortere enn i begynnelsen. Det går seg til
Nabolaget er perfekt for Kavring. Det bor mange hunder rundt omkring, og vi har til dags dato ikke hatt noen ekle opplevelser - hundene som bor rundt her er vennlige, så Kavring og jeg får trent veldig mye og fremgangsrikt!
Her om dagen gikk vi litt lenger ut fra området enn vi har gjort før, og der traff vi en amerikansk bulldog som viste tegn til aggresjon (på samme måte som Kavring ville ha gjort selv), og denne gangen overrasket Kavring stort. Han tok en laaaang bue unna hunden, og brysket seg ikke engang. Vi var veldig heldige med hvor vi traff på hunden, så Kavring hadde stor mulighet til å gå unna og dempe, istedetfor å ta opp kampen. Jeg var jo så klart stolt som en hane etter det møtet!
Kavring har ikke brukt iHarmoni på to uker nå, kun fordi jeg ikke har kommet meg til dyrlegen for å kjøpe mer, så det er tydelig at det har gått læring i adferdsmønsteret vi har trent så mye på mens han gikk på tablettene. Han kommer til å bruke det i flere perioder, for jeg ser at det har hjulpet han til å forholde seg roligere, og da har det hjulpet meg med å vise han at diverse situasjoner ikke er noe å fyre seg opp over.
Noe som også er supert med å bo her vi bor nå, er at både Morten og jeg kommer nærmere jobb og kursplass, så nå får vi litt mer tid til hundene mellom jobb og kurs - alt i alt stortrives vi her på Fjerdingby. Velkommen på besøk!
...og det er vel på tide?? Har ikke skrevet et ord her inne siden august! Skjemmes, skulle jeg...
Jo, hva har vi gjort siden August da? Ikke så lett å oppdatere nesten et halvt år i ett eneste innlegg, men det får være verdt forsøket
Kavring og jeg har trent (og trent og trent og trent og trent...) på å være rolig sammen med andre hunder på kurs og treningsgrupper. Da Morten startet med kurs igjen i høst, hang vi oss på han, og fikk trent mot alle mulige hunder. Vi tok det "nice and slow" veldig lenge. De første gangene vi var med på kursplassen, lå Kavring nesten bare i bilen og så på de andre. Det høres kanskje forferdelig trist ut, men han slapp ut for å gå litt rundt, snuse og gå på do, både før de andre hundene kom, og etter de hadde dratt.
I samband med treningen har Kavring fått prøve ut noen tabletter som heter iHarmoni - og disse har vist seg å ha veldig bra effekt på Kavring (og litt placebo-effekt på meg, tror jeg!) Kavring begynte med å ta tablettene én gang per dag, og nå er vi kommet så langt i treningen at vi klarer oss uten dem i mange situasjoner, så vi ser an hva vi skal gjennom før vi bestemmer om han skal ta dem eller ikke. Tusen tusen takk til Espen som introduserte oss for dette produktet! Det er vi kjempetakknemlige for, både Kavring og jeg
Vi har altså trent mye bare på å SE på andre hunder uten å eksplodere og gjøre utfall. Det begynte med å ha Kavring i buret, og åpne bildøren, slik at han fikk se de andre hundene. De første gangene døra gikk opp, trodde jeg at Kavring skulle komme gjennom buret sitt, så "krakilsk" var han. Jeg sa ingenting til han, men lukket forsiktig døra til bilen igjen. Så måtte jeg vente (og vente og vente og vente) til Kavring sluttet å bjeffe. Da han endelig ble stille igjen, måtte jeg være litt rask til å åpne døren igjen, slik at han faktisk fikk belønning for de sekundene han var stille. Var jeg for treig, måtte jeg vente enda lenger, for Kavring begynte å bjeffe igjen han - måtte bare trekke pusten først Det tok ikke så mange gangene før Kavring klarte å la være å bjeffe med én gang jeg åpnet døren - da sto jeg ved siden av buret hans, og gav MASSE godbiter. Jeg vil at Kavring skal lære seg å assosiere andre hunder med noe godt, så da begynte jeg der (med masse gode tips og råd fra min store helt og kjærlighet, og litt egne meninger og tanker også da ).
Etter hvert som Kavring lærte seg å la være å bjeffe med en gang døra på bilen gikk opp, kunne jeg altså belønne han for å være stille i buret. Kavring plukker seg ut enkelte hunder som er "farligere" enn andre, og dersom to eller flere hunder kommer for nærme hverandre, betyr det bråk, så da "MÅ" han bare eksplodere. Dette ble vårt neste steg - å klare å sitte eller ligge i buret og se på at de andre snuste på hverandre og lekte sammen - ja til og med krangle litt. Alt dette uten å bjeffe og lage bråk selv. Her trente vi nesten likt som med når jeg åpnet og lukket bildøra, men jeg brukte et pledd for å dekke til buret istedetfor å lukke bildøra. Da kunne jeg lettere belønne på riktig tidspunkt også - og det var veldig effektivt! Grunnen til at jeg ikke gjorde dette i begynnelsen av treningen, var at jeg ikke ville gjøre Kavring mer redd enn han er. Jeg tenkte at han ville blitt mer redd hvis han visste at det var andre hunder rundt han, rett utenfor bursprinklene, enn hvis han satt "trygt" inne bak bildøra.
Neste steg var å komme ut av buret. Da trente vi leeeenge på bare å stå i buråpningen, og bare være helt rolig. Da Kavring var helt rolig, og tok kontakt med meg, fikk han komme ut at buret og ned på bakken (det har forresten vært gjennomgående i all treningen vår - at han til sist, før neste steg, skal ta kontakt med meg). På bakken ble det samme type trening hvor han måtte være rolig og stille. Hvis han bjeffet ble han satt i buret, og hvis han eksploderte ble bildøra lukket (han fikk ikke lenger "være med"). Det har gått med vanvittig mange godbiter til treningen, for i begynnelsen ble det mer mating enn noe annet, og så har vi trappet ned litt etter litt, og fått belønnet mer variabelt. Alt til sin tid, sier jeg bare
Vi gikk videre til å bevege oss ut på plassen, på god avstand fra de andre hundene, og trene med samme tilnærmingsmåte. Hvis Kavring bjeffet eller eksploderte, tok jeg han i halsbåndet, og førte han med meg til bilen, og satte han i buret. Til slutt var det nok å bare føre han mot bilen, da tidde han stille. Klart han ville være med oss andre! Sånn har vi holdt på, og gått nærmere og nærmere de andre, og etter hvert har vi klart å trene på enkle momenter som å komme på plass, sitt-og-bli (med bånd), snurr, opp-på-to, osv.
Noen av gangene på kurs/trening tok vi oss "bare" en luftetur i området. Kavring må jo få lov til å være litt hund og kose seg litt - ikke bare bli utsatt for trening og terping på det samme hele tiden.
Det er faktisk først nå når jeg prøver å oppdatere 5 måneder, at jeg virkelig ser hvor stor fremgang Kavring har hatt! Fra å eksplodere på alle hunder han så/møtte, er han nå kommet så langt at på kursplassen går det bra, og tilogmed på tur kan han klare å passere andre hunder uten å eksplodere fullstendig. Det gjelder ikke alle hunder, men det får bli vårt neste mål. Jeg er i alle fall mye mer avslappet sammen med Kavring nå, og det er utrolig deilig! Kavring er jo også mer avslappet, selv om han fortsatt har kort lunte. Jeg gjetter på at den korte lunta kommer han nok til å beholde, men bare det å se at han faktisk klarer å slappe av i situasjoner sammen med andre hunder - det varmer og inspirerer til videre trening for at Kavring skal få et best mulig liv
Sist uke, gikk vi tur sammen med treningsgruppa, og da slapp jeg for første gang på veldig lenge, Kavring løs sammen med alle de andre hundene! Vi var heldige med gruppa da, så jeg følte meg ganske trygg på at dette skulle gå bra. Kavring fikk hilst på alle sammen, tilogmed en Cocker Spaniel-hanne, som vi var litt spente på. De målte hverandre opp og ned i noen sekunder, og så var de ikke interesserte i hverandre lenger, og løp hver sin vei Kavring kikket etter meg flere ganger, og spesielt de gangene han hadde vært i litt klammeri med Tyra. Tyra er stor og skummel, og hun syns det samme om Kavring...eller hun syns kanskje han er liten og skummel da, hehe.... Det var godt å se at han bestrebet seg for å ta kontakt med meg - det har jo tross alt vært hovedmomentet i treningen vår i flere måneder nå. Så det fungerer! Yess!
Sånn sett bort ifra trening, så har vi hatt Kristin, Marius og Sander på besøk hos oss i høst. Marius og Morten tok med seg Tira på jakt, mens Kavring ble hjemme sammen med kvinnfolk og barn Vi var sammen på kveldene da, og det var kjempekoselig. Spilte kort, spiste pizza og drakk vin veldig koselig.
Mamma har vært på besøk hos oss også! Hun kom ned og fylte opp fryseren vår med fisk, kjøtt og brødbakst! Stappfyll ble den. Det var kjempekoselig å ha mamma på besøk, og vi feiret jo 34årsdagen til Morten sammen også. Morten kom hjem til nyvasket og pyntet hus, pakker og kaker var der også! Vi spiste pizza og drakk vin da også, gitt! Cosy!
Siste nyheten er at vi var en tur på Lundamo og i Trondheim for to uker siden. På Lundamo besøkte vi pappan til Morten, eller "onkel John", som alle kaller han Det var som alltid veldig koselig, og vi merket også atdet var utrolig godt å komme ut av den 50kvm store leiligheten vår, og inn i et hus. Både vi og hundene syns det, virket det som!
I Trondheim hadde vi julebord hos Kristin og Marius. Julebordet ble holdt i regi av Schnappi Jaktlag, som består av Morten, Marius og Robert - og Tira da, hun er jo hovedpersonen der! Det var en knakanes bra kveld, med masse god mat og drikke - og utrolig godt selskap, det er jo det viktigste! Kavring syns ikke det var så kult at vi hadde flyttet på sofaen i loftstua, og i tillegg spilte vi så høy musikk, så jeg åpnet døra til rommet der hvor vi skulle sove, så han gikk og la seg i sengen der. Tira derimot, var med på hele festen - og sov seg gjennom det meste av den Kavring våget seg ut til oss litt av og til, men det var veldig greit å la døra til soverommet stå åpen, så fikk han bestemme selv.
Alt i alt var det en veldig god kveld og natt - ikke så bra dagen derpå, men det er en annen historie
Tira og Kavring har fått seg adventskalender, og det syns de er stor stas! Litt krangling har det tilogmed vært, så her er det viktig å være rettferdig mot hundene altså Morten og jeg har kjøpt hundegodis og pakket inn to pakker for hver dato frem mot jul, og hengt dem opp på min adventskalender som mamma lagde til meg for flere år siden. Kanskje får de noe ekstra spennende på julaften?? Den som venter får se!
Din Beste Venn arrangerte julebord lørdag 11.desember på Østmarksetra (10. året på rad), og der fikk jeg også være med! Det var en utrolig god mat, og servicen og oppfølgingen av oss gjester var bare helt upåklagelig! Jeg var dødsfornøyd med alt der, og ble så mett etter alle de rettene med tilhørende viner, at jeg ikke klarte på dessert! Kjempekoselig selskap, vi satt jo midt i kremen av herlige folk. For å nevne noen så var det Mona og Tord, Anne, Caroline, Merete og Rebecca. Alle de andre var jo kjempehyggelige de også, men dette var altså de vi satt nærmest Hjertelig takk for en super kveld, og takk til Tord, som kjørte oss helt hjem etterpå!
I går skadet Kavring seg litt. Morten var så snill å ta han og Tira med ut på tur i skogen og herje litt, mens jeg hadde siste kvelden som observatør på valpekurs hos Merete. I skogen har nok Kavringen satt seg fast i noe, for han har revet av seg en stor del av "ekstrakloa". Morten oppdaget det da han kom hjem, fordi det var blodspor på gulvet, og Kavring så ut som at han blødde fra munnen (han hadde slikket såret..). Vi følger med det i dag, og hvis han har vondt når vi tar rundt foten hans, får vi ta oss en tur til veterinæren så de får kikke på det. Det går nok bra. Kavring viste ingen tegn til at han hadde vondt i dag morges da jeg klemte rundt klo-området.
Før jeg avslutter denne lange oppdateringen, må jeg jo si litt om at jeg har begynt på instruktørkurset til Din Beste Venn. Vi har hatt to helger med teori nå i 2010, og så langt er det bare kjempespennende, og ikke minst inspirerende til trening med egen hund. Jeg møter mange likesinnede, og får diskutert MASSE hundetemaer! Planen er jo at jeg skal lære noe og bli intruktør til slutt. Med Morten i samme hus som meg, så føler jeg presset, det sier jeg bare. Han har ikke lite høye forventninger...oooææhh....  I 2011 skal vi ha 6 helger til med teori, og jeg skal ha 3 runder til som hjelpeinstruktør. Nå i vinter har jeg vært sammen med Merete på valpekurs på Lørenskog, og det var KJEMPEGØY og lærerikt. Gleder meg masse til fortsettelsen - både teori og praksis! I juni har vi avsluttende eksamen. Først skriftlig, og så praktisk. Den gleder jeg meg ikke til, så den snakker jeg ikke mer om nå
Jeg runder av oppdateringen med å ønske alle kjente og ukjente en riktig god jul og et godt nytt år!
Så gammel! Hehe...
Vi har vært i Lofoten for å feire bursdagen hennes. Morten kom også oppover, men Tira ble igjen nede i sør. Hun er ikke så glad i å fly.. Jeg får lære henne jeg da
Det ble bare noen få dager i Lofoten, men jeg rakk å treffe Punky (kullsøster) og Tuna (moren min), og så fikk jeg hilse på Cindy - en Wheaten-tispe som eies av matmors kusine Mariell og hennes kjæreste Anders. I tillegg var jo Lucifer og Ippolito hjemme hos "bestemor og bestefar" på Leknes samtidig som meg. De har vært der hele sommeren, så det var Lucifer som rulet huset. Da jeg kom til Leknes var begge to glade for å se meg, men etter noen dager ble jeg litt lei av knurringen til Lucifer, så jeg bestemte meg for å filleriste han litt....det var ikke så lurt, for nå liker han meg ikke lenger, og jeg er ikke så begeistret for han heller, hehe... Ippolito er en grei kar - han liker å hoppe opp og slikke meg i fjeset, og så kommer han av og til og legger seg ned ved siden av meg. Det er egentlig helt greit.
Nå er sommerferien over, og matmor har gått tilbake til jobb, så da er det tilbake til å være hjemme alene på dagene. Eller, det vil si, "alene" - jeg har jo Tira
Håper alle har hatt en finfin sommer! Det har jeg!'
Kavring, the K-man.
Thon Hotel Bjørneparken på Flå...
...skal være hjemmet mitt i to måneder. Og så nå som vi akkurat har blitt ferdig med all flyttingen da...men matmor sier at det er bare for to måneder - så vi skal tilbake til Gjerdrum og fortsette å bo sammen med Morten og Tira etterpå.
Matmor har fått tilbud om å være med på oppstarten av et nytt hotell, så da blir jeg hotellhund Det kan egentlig bli litt gøy å bo på hotell i hele to måneder! Ikke alle hunder som får gjort det!
Jeg skal sove i hotellsengen hver eneste natt, tett inntil matmor! Basta.
Adios, amigos!
Kavring
Kavrings øye er ikke bra...
8.mars var Kavring hos dyrlegen for øyekatarr. Han har hatt dette flere ganger de siste to årene, så dyrlegen tok en prøve som skulle sendes inn for å finne ut om det kunne ha en underliggende årsak at han plage sånn. Han var ganske grønn, for å si det sånn. Dyrlegen tok også tåre-prøve av begge øynene til Kavring, og det kom han ut av ganske bra, helt på grensen, men også helt ok.
Jeg skulle få svar på prøven i forrige uke, men har ikke hørt noe enda, og har hatt det travelt på jobb, så å ringe for å etterlyse svarene har gått i glemmeboken tli jeg har kommet hjem og veterinærkontoret er stengt. I dag sendte jeg dem en mail, så jeg ikke skulle få sjansen til å glemme det av igjen.
I går (22.mars) ble nemlig Kavrings øye rødt igjen, og i dag er det veldig rødt, jeg blir bekymret av mindre... Har skylt øyet hans nå, og håper at det kanskje kan lindre litt. Tør ikke å ta i bruk øyedråpene igjen, i tilfelle det denne gangen er en rift om er årsaken. Han er ikke grønn nå, så jeg skjønner ikke helt hva det er. Øyet hans er i alle fall veldig rødt, det ser vondt ut.
Jeg får ringe veterinæren i morgen tidlig. Setter på reminder på telefonen, så glemmer jeg det i alle fall ikke av. Huff... Stakkars Kavring-lavring...vondt i øyet sitt.. 
Kavring har prøvd seg som kaféhund ;-)
I dag ble det ikke direkte trening eller tur på Kavringen. Derimot fikk han prøve seg på å gå på kafé Noe som i seg selv kan være god trening for en som ikke alltid er så sikker på omverdenen.
Anders kom på besøk til Lillestrøm i dag, og vi ruslet en liten tur rundt i sentrum med Kavring (om oppførte seg eksemplarisk - nesten så han ville gi et godt førsteinntrykk på Anders, hehe ). Etter å ha trasket rundt i kanskje 20 minutter og bare sett på livet, markert litt, og gått på do midt i gågata (Kavring da, ikke vi!), fant vi ut at vi kunne ta en kaffe på Jekyll & Hyde's, siden de har varmelamper og pledd ved utebordene. Da kunne Kavring også være med! Ikke for det, Kavring fikk ikke bruk for verken pledd eller varmelamper, men det fikk jo vi.
Kavring hadde det kjempefint han - han lå fint ved føttene mine, og satt til tider og koste med Anders, mens han så på alle folk og dyr som gikk forbi. Tittet på seg selv i "speilet" (vinduet), og så ut til å kose seg bare verre. Mye mulig at han hadde nok å tenke på, for nå som vi er tilbake i leiligheten ligger han og snorker, hehe
Kjempefin opplevelse, både for meg og Kavring, å se at han kunne være rolig, selv om det var et ikke så lite yrende liv rundt oss.
Kaféhunden Kavring har gjort sitt inntog i Lillestrøm  Det blir nok ikke siste gangen!
Matmor har bestemt seg for å bli klikkerklok!
Ja, det skal jeg!
Siden jeg er meg, og alltid vil være meg, så har jeg bestillt en bok om klikkertrening, og jeg håper den er i postkassen om et par dager, for jeg trenger å lese meg til klokhet. Selvfølgelig må vi trene mye, så jeg lærer å klikke riktig, men jeg syns det er bra å kunne lese om det først også. Derav boken
Jeg gleder meg til den kommer, skal sluke den, hehe!
I mellomtiden får vi trene med klikker der jeg tror jeg vet hvordan/når/hvorfor jeg klikker!
Bra blir det tilslutt, uansett!
Kavring og jeg er blitt Lillestrømlinger.
7.februar 2010.
Kavring og jeg har nå bodd på Lillestrøm i ti dager. Det har vært litt stressende dager, med flytting og mange nye ting, men det har også vist seg å være veldig bra for Kavring å flytte til en litt mer sivilisert plass. Så langt vokter ikke Kavring fullt så mye som han gjorde før, og han har oppført seg veldig bra på turene vi har tatt gjennom byen. Han er fremdeles litt redd og skvetten på togstasjonen dersom noen lager mye bråk og lyd, og ellers hvis noen skulle brøle til ute i byen. Generelt litt "utrygg", som Dagfinn Lyngbø kaller det MEN igjen, jeg ser store positive forandringer, så nå har jeg ganske høye forhåpninger til den videre innlæringen til meg og Kavring.
Kavring har fått være med meg på jobben flere dager i denne perioden (takk, for at jeg har en sånn flott arbeidsplass, som skjønner når man trenger litt "special care" - de har vært fantastisk tålmodige). Kavring gikk fra å sitte under pulten min og boffe hver gang noen gikk i dører (og det gjør folk hele tiden - de formelig småløper gjennom gangene og kaster seg på dørklinka), til å ligge som et slakt og SNORKE seg gjennom hele dagen, hehe Der er det ingen tvil at han har fått god sosial trening. Bare synd at jeg ikke kan ha han med meg hver dag. For meg hadde det vært perfekt. Men, han får lov til å være med ofte, og det er jeg kjempeglad for.
Den kommende uken derimot, skal Kavring få en annen slags trening mens jeg er på jobb. Han jeg leier leilighet hos (og som også bor i leiligheten), driver og skal pusse opp, så han skal være hjemme og flytte litt på møbler, rydde litt, og kanskje begynne å rive tapet etter hvert. Mens han holder på med dette, skal Kavring være hjemme sammen med han. Jeg vil helst at han skal være i buret sitt (han er trygg der, og kan sove i fred), men jeg har også sagt at om han vil kan han godt slippe Kavring løs i stuen litt nå og da. Det som er viktigst for meg her, er at Kavring får trene seg på å ligge stille og prøve og slappe av, selv om folk går inn og ut av rom/dører, og denne gang, selv om jeg ikke er der sammen med han. At han må takle det selv.
Jeg tror at det skal gå bra, og så håper jeg at jeg ikke går for fort frem, men igjen, noen sa til meg at hunder er veldig mye mer tilpasningsdyktige enn oss mennesker, så jeg går ut ifra det, og prøver. Men kommer ingen vei hvis man ikke gjør et ærlig forsøk Denne uken har jeg uansett to dager hvor jeg skal på kurs i Oslo, så jeg MÅ, uansett om jeg vil eller ikke, hehe. Kan på en måte ikke reise hjem fra Oslo og hente Kavring i lunsjen.
Det som ellers er nytt, er at Kavring har fått et mage/tarm-virus, som har gjort at han fikk diaré i noen dager. Jeg tenkte først at det kanskje var på grunn av stress med flytting og styr, men det viste seg altså at det var noe han hadde blitt smittet med. Han fikk blod i avføringen, så veterinæren gav han antibiotika og gode råd for mating fremover. Kavring måtte først faste i 24 timer, og så måtte jeg kjøpe skånefor som han skulle få i små porsjoner utover dagen. Kavring ble fort mye bedre etter han fikk medisinen, og nå når han i går fikk mat igjen, ble han mye piggere ganske så med en gang Stakkar Kavring, han er ikke vant til å være syk han - han har alltid vært så frisk og fin, og det håper jeg han fortsetter med. Et magevirus er vel noe alle kan få!? Nå blir han frisk i alle fall, det er jeg veldig glad for.
Sånn ser det ut når Kavring er med meg på jobben Han bare koser seg nå han :-)
Monica og Izzy flytter..
Kavring og jeg kommer til å savne dem så mye.
De har vært våre beste venninner, og vi har gått mange lange turer i allslags vær og vind gjennom det forrige året. Kavring har hatt en kjempegod venninne i Izzy, og det samme har jeg hatt i Monica. Det har blitt både latter og tårer, skravling og hundetrening. Og ikke minst mosjon og frisk luft!
Heldigvis kan Monica og jeg fortsatt holde kontakten via telefon og nett, mens Izzy og Kavring må pent vente til en gang vi treffes igjen.
Dere skal vite at vi setter dere veldig høyt!
Glad i dere, begge to. All hell og lykke videre på veien til dere. Vi skal tenke på dere ofte
- det femte i vår rekke. Vi har tatt grunnkurs, VG1, VG1 (igjen, hehe..), Rally-lydighet, og nå har vi begynt på VG2.
VG2 er kanskje et litt mer krevende kurs, men vi prøver! Vi har vært på første kurskveld, og det ser ut til å være en koselig gjeng vi skal trene sammen med. Fire av seks hunder møtte opp første kvelden. Bamse og Silva, som Kavring har trent sammen med før, er med her også, og så er det tre andre hunder som vi ikke har trent med før. Det blir gøy!
Jeg var veldig spent før første kveld, men det gikk veldig bra, så nå gleder jeg meg til neste uke.
Nå er det ganske lenge siden jeg har oppdatert noe her på siden til Kavring. Tiden flyr når man har det gøy, og det har vi! Jeg får skrive en liten oppdatering, men den blir lang!
Monica og Izzy
Vi har kommet inn i en god rutine med å gå på langtur i skogen sammen med Monica og hennes Rottweilertispe Izzy på 2 år - én gang i uken har vi møttes til nå, og vi snakker om at vi kanskje skal ut og legge noen spor sammen nå og da også.
På langturene får ikke Kavring og Izzy leke sammen. Så lenge de går i kobbel skal de gå pent og ikke herje med den andre. Det fungerer veldig bra. Vi har hatt dem løse sammen én gang, og da var det full rulle en stund kan dere tro!
Vi er fremdeles ikke særlig flinke på å møte andre hunder, men jeg har kommet frem til at "rak i ryggen og nesa i sky" fungerer best på Kavring, sammen med avledning i form av å gå litt vekk, og gjøre noe annet (om så det bare er å tisse på en busk). Det er ikke alltid like lett å få til når vi er på tur i skogen, for hundene og menneskene kommer jo rett imot bestandig, det er jo ikke til å unngå - MEN, jeg syns det går bra. Noen dager er bedre enn andre, men i det hele og det store så syns jeg vi har godt av disse langturene sammen men Izzy og Monica.
Det er veldig god trening å måtte gå pent uten å leke når man er sammen med en annen hund!
Nina og bartehundene
Vi har ikke møtt Nina og Schnauzerne hennes noe særlig i det siste dessverre. Det begynner å bli mørkt veldig tidlig på kvelden nå, og det er ikke alltid det passer for Nina når det passer for oss, og omvendt. Men vi har fått nesen opp litt for spor i alle fall - det var gøy de gangene vi fikk trent sammen med dem, så vi får se om det tar seg opp igjen senere.
Nina og Nala / Kontorhunden Kavring
Kavring ble med meg på jobb her for ikke så lenge siden. Vi hadde avtalt å gå på tur sammen med Nina (min tremenning som bor i Blystadlia ved Lillestrøm) og hennes Pointer Nala på 9 år. Derfor bestemte jeg at det var bedre å ta med Kavring på jobb, slik at jeg ikke trengte å bruke så lang tid på å reise hjem og hente han, og så reise tilbake til Lillestrøm. Da ville jo hele dagen være gått før vi fikk sukk for oss.
Jeg tar tog til jobb, og Kavring har helt siden byturen til Oslo med VG1-kurset, vært veldig redd på plasser med mye folk og som har en "hul" lyd. (Han ble fryktelig skremt i Oslo av en ruset person som ropte og skrek og slo og sparket i søppelkasser og andre ting inne ved t-banen.) Vi har vært flere ganger på "tur" rett utenfor flyplassen, og Kavring har ikke alltid hatt lyst til å gå med meg helt frem. Det har vært nok trening å bare være i nærheten av flyplassen.
Han var veldig redd denne gangen også, selv om vi kom ned på perrongen fra hotellsiden, ikke via flyplassen - han skalv mens vi sto ute og ventet på toget. Jeg lot som at jeg ikke merket det, og snakket med han som jeg alltid gjør. Da toget kom ba jeg han om å hoppe inn fordi det var stor avstand fra perrongen til toget, og han hoppet villig inn. (Der var beviset mitt på at han er ikke redd tog, men han har blitt redd slike situasjoner hvor mange folk er samlet og alle lyder høres hule ut.)
Vel inne på toget satt vi oss sammen med en mann som jeg forsikret meg om ikke var redd for hunder, og Kavring tok det hele greit. Han var litt stresset og ville helst bare sitte istedetfor å ligge, så da fikk han lov til det.
Fremme på Lillestrøm hoppet han igjen villig ned på perrongen, og jeg gikk en liten luftetur med han på vei mot hotellet.
Da vi kom inn på jobb var det bare June (resepsjonist) som var der, så jeg ba henne komme inn på kontoret for å hilse på han. Kavring var veldig glad for å møte en så koselig jente - han fikk masse kos!
Etter hvert kom det flere folk på jobb, og jeg gikk en tur i gangen med Kavring så han fikk hilst på de fleste.
Jeg ordnet til under kontorpulten min med vann og frokost og et teppe til å ligge på, og Kavring slo seg til ro der.
I lunsjen gikk Kavring og jeg tur inn til Lillestrøm, og vi gikk inn på "Lillestrøm Hest og Hund" for å se om vi kunne finne noe spennende. Vi møtte to hunder på vår vei, en boxer og en flat coat, og Kavring oppførte seg eksemplarisk begge gangene Jeg var sprekkferdig av stolthet da!
Tilbake på jobb hadde han blitt litt varmere i trøya, og begynte å vokte døren til kontoret. Hver gang noen kom inn på kontoret prøvde han å hoppe fram for å passe på oss. Heldigvis er han såpass at han hører på meg, så han la seg fort ned, og sov resten av dagen. Det skal også nevnes at vi har aldri hatt så mange mennesker inne på kontoret på en dag før - ALLE ville hilse på Kavring, så han fikk så mye oppmerksomhet som han aldri har fått før, hehe
Etter jobb kom Kristian (mannen til Nina) og hentet oss, og vi kjørte opp til Blystadlia for å spise middag før vi gikk på tur. Kavring slappet godt av, og var også veldig flink på turen.
Nala løp løs, mens Kavring trente på å gå pent i bånd. Tror kanskje Nina syns litt synd i Kavring som ikke fikk løpe løs, men jeg skal si dere at Kavring gikk så pent ved siden av meg som om han aldri hadde gjort annet. Jeg tror han syns det var helt greit. Han hadde opplevd masse den dagen, og hadde ikke behov for å løpe rundt.
Nina kjørte oss tilbake til togstasjonen i 9-tiden, og vi sto noen minutter og ventet denne gangen også før toget kom. Kavring skalv ikke, og viste ikke nervøsitet i det hele tatt. Jeg var så stolt over han da - igjen! Inne på toget la han seg ned og slappet av litt først, og satte seg så opp og kikket på seg selv i "speilet" (vinduet, men det var jo mørkt ute) til vi var framme igjen. Han var helt avbalansert, men så klart VELDIG glad for å se Tom igjen da han kom for å hente oss.
Vel hjemme fikk han maten sin, og gikk tvert og la seg i sengen sin. Ikke en lyd fra han resten av kvelden - han var sliten, men veldig fornøyd tror jeg. For en hund, og for en dag!
Da jeg skulle på jobb igjen dagen etterpå lå han bare på plassen sin og så på meg - han hadde ingen planer om å bli med, hehe Jeg hadde ikke det minste dårlig samvittighet for å la han være igjen alene hjemme da nei - han ville slappe av og kose seg, og det tror jeg faktisk han gjorde!
Mamma på besøk
Mams har vært på besøk hos oss i noen dager, og Kavring har hatt det strålende sammen med henne mens vi har vært på jobb om dagene. Tror han digger all oppmerksomheten! De har gått på tur sammen, og bakt brød og kaker og jeg vet ikke hva! Mamma hadde tilogmed diktet opp sanger for gubbegutten, hehe.. Han blir jo nesten som et barnebarn vet dere Mamma var også med ut på langtur sammen med Monica og Izzy, og hun syns Izzy var en så utrolig sjønn hund. Izzy er jo den mest elskelige hunden jeg vet om, så det skjønner jeg godt. Man kan ikke ta øynene fra henne, for hun er så SØT! Alt i alt har det vært kjempekoselig både for oss og for Kavringen å ha besøk av mamma/"bestemor" Hun hadde med hundegodis og dentasticks - ja, han manglet ingenting mens hun var her, det er helt sikkert!
Kavring&jeg fikk 3.plass med opprykk!
I går var siste dagen på kurs i rally-lydighet, og da hadde vi en uoffisiell konkurranse.
Jeg var DRITnervøs, men det hele gikk jo kjempebra, og jeg var SÅ letta etterpå
Kavring og jeg fikk 195poeng av 200 mulige, og hadde dette vært en reell konkurranse, så hadde vi kunnet rykke rett opp i klasse 2 (avansert), siden vi fikk over 190 poeng! Dette gav inspirasjon til å fortsette altså!
Flinke flinke Kavring-gutt!! Matmor er sprekkferdig av stolthet!
I dag var den store dagen Kavring og jeg møtte Nina og hennes tre schnauzere! Eller, det vil si, Kavring fikk bare møte Frøya, Riesentispa til Nina - men vi hadde en kjempefin kveld sammen med dem likevel altså!
Nina viste oss hvordan vi kunne trene spor, og det var kjempegøy! Runa og Mila, nå skjønner vi hvorfor dere har prøvd å dra oss med på dette!
Sammen med Nina møtte jeg også en dame med to Schæfere (beklager, men jeg klarer ikke å huske navnet hennes.) Hundene hennes heter i alle fall Bertil og Indi(y?) - DET husker jeg Jeg syns Bertil var en morsomt navn!
Hennes Schæfere og Ninas Frøya var kjempeflinke sporhunder - jeg er imponert, og jeg har lyst til å trene litt på spor med Kavring, og se om det er noe vi kan gjøre for gøy. Nina la et spor for Kavring hvor han fikk pølse som belønning ved enden av sporet, og det så ut til å virke bra for han. Han er jo som kjent ikke særlig interessert i "ting", så han måtte få pølser som belønning
Kvelden gikk fort unna, og plutselig var det helt mørkt, så vi avsluttet og ble enige om at vi skulle ringes mandag om en uke og planlegge en ny trening Jeg gleder meg!
Kjempegøy å møte andre "hundefolk"!
Kavring og jeg har vært på et aldri så lite hundetreff i dag!
Jeg klarte ikke å bestemme meg for om dette skulle legges under "nyheter" eller "treningsdagbok", så jeg tror jeg skriver litt på hver plass.
Izzy er en rottweilertispe på to år, som eies av Monica. Hun er kjempestor (syns jeg da), og kjempesnill! Jeg har møtt henne et par ganger bare, og hver gang har jeg blitt overøst med våte kyss og 45-50(?)kg som ville opp på fanget for å kose Monica og Izzy bor på Nannestad Dyreklinikk (tenk det da, å bo hos legen, hehe!), og vi har lenge sagt at vi skulle ha gått tur sammen. Izzy og Kavring har aldri møtt hverandre før, men vi vet at de er ganske like når det gjelder å møte andre hunder, så vi tenkte at det kunne være lurt å trene litt sammen.
I dag ble første møtet, og det gikk kjempebra! Skal skrive mer under "treningsdagbok"
Schnauzertreff neste uke :-)
Veldig trist dag..noe helt ufattelig grusomt har skjedd.
Siri sin "Little White Wonder Camilo Oidi", eller Turbo som han het til daglig, ble brått revet fra oss i dag.
Han ble påkjørt og døde momentant.
Det er så utrolig tragisk - jeg finner ikke ord for å beskrive hvor trist jeg er på søsters vegne. Søte lille Turbo er ikke med oss lenger. Han rakk bare å bli to år gammel, og han hadde akkurat blitt Siri's hund på papiret.
Turbo var en helt spesiell hund. Alle som fikk møte han likte han. Han sjarmerte rett og slett alle i senk. Det er et tomt rom i hjertet mitt etter Turbo nå, så jeg kan nesten ikke forestille meg hvor fælt det må være for Siri.
Jeg sender mine varmeste tanker til storesøster og Lucifer.
R.I.P. lille Turbo
Kavring har fått sommersveis!
Jeg fjernet nesten "all" pelsen på han forrige helg, så nå ser han litt ut som en liten tenåring igjen. Øyenbrynene lot jeg være igjen, så han ikke skulle se fullstending snodig ut, hehe - men både underlinje og beinhår ble fjernet så å si fullstendig. Han ser ut til å syns det er deilig uten alt det håret!
Vi skal ikke på noen utstilling i år, så derfor kunne jeg gjøre som jeg ville nå - og da fikk Kavring sommersveis
Nydelig, syns jeg han er, med ny sveis og greier :-)
Kavring har trukket en tann!
I en "photo shoot" bokstavelig talt krasjet Kavring inn i min gode venninne Runa og hennes kamera (dessverre ble det ikke noe bilde utav det - kunne ha vært gøy å se!). Runa fikk bristet nesen sin (vi tror i alle fall det), og Kavring knekte en fortann.
Nå er den heldigvis borte, så Kavring trenger ikke å ha vondt mer...men han ser ut som matmor gjorde på klassebildet fra 1.klassen, hehe
22.mai 2009 - helg igjen!
Nå er det helgen - og vi skal være sammen, hele dagen! Det sier alltid matmor til meg når hun ikke skal jobbe på et par dager.
Det som opptar meg mest for tiden er alle de goooode luktene som er i luften om dagen.
Herregud, jeg blir helt sprø - det lukter jo helt vanvittig godt - og jeg blir så frustrert når ikke matmor vil høre på meg og bli med meg ut. Jeg maser og maser alt jeg kan, men det nytter jo ikke - det er akkurat som at hun har blokkert ørene sine...hrmf.. Jeg vil uuuut og finne den tispa som går rundt og lokker så veldig! Aner ikke hvordan hun ser ut, men det bryr jeg meg ikke så veldig mye om - her er det lukten som gjelder!
I dag fikk jeg bare være ute og lukte i et kvarter kanskje, og mens jeg var ute drev matmor og maste noe fryktelig om at jeg måtte følge med henne, ikke grøftekanten. Jeg gjorde så godt jeg kunne (med luktingen altså), og jeg tror kanskje jeg klarte å gjøre begge deler like bra. Matmor var litt grei og lot meg få lukte og markere litt etter at jeg hadde jobbet litt med henne, men så tok hun meg altså innomhus igjen, og siden har jeg gått her og pistret alt jeg kan for å få komme ut igjen, og det tenker jeg å fortsette med!
Forrige helg var vi i Lofoten, og jeg fikk hilse på mamma og søster. Vi feiret 17.mai på Leknes, og jeg fikk være med å gå i borgertoget. Jeg syns ikke det var noe gøy først, men så tok matmor meg til side slik at jeg fikk gå på do, og da var det greit igjen etterpå. Syns jeg oppførte meg eksemplarisk!
12.mai - tid for oppdateringer!
Se alle bildene som er lagt ut fra treningen vår - jeg har vært veldig flink. Jeg liker fremdeles ikke Charlie, og han liker ikke meg - så jeg bjeffer høyt og kraftig på han med en gang han begynner med stirringen sin, og mor blir også frustrert, så da sier jeg ifra til han enda høyere, slik at hun ikke skal bli så stresset...men jeg får henne ikke helt til å roe seg...det er merkelige greier - jeg har kontroll på situasjonen sier jeg jo mor! Hmmmz...jaja, men følg med da!
Kjedelig med syk matmor..
..men (!), jeg får selskap hele dagen, og jeg får lov til å ligge oppå sengen for å holde matmor varm! Hey, cool
Ellers så er det ikke så mye nytt å fortelle. Jeg syns det var veldig gøy å være på kurs igjen i begynnelsen av denne uken, men nå er det altså stillstand i alt som heter trening, siden mor bare ligger strak ut og svetter, nyser, hoster og snufser..
Dere kan jo se på bildene fra første kursdagen på VG1, og lese mer på treningsdagboken dersom det er interessant!
Voff fra Kavring- the best!
Der var det jaggu helg igjen!
Og denne helgen blir litt annerledes tror jeg - vi skal reise til Trondheim og se på en bil. Skjønner ikke helt hvorfor de må prakke meg inn i reiseburet og opp i et fly, bare så de skal få seg en ny bil!? Kjedelige greier, men matmor har lovt meg at hvis alt går etter planen, så kanskje vi stopper innom hos noen store schnauzere som hun vet om der oppe i området - og DET kan jo bli gøy! Hvis de alle er like snille som Anton og Mila, så kanskje jeg tar med meg en hjem Hehe, akkurat som om jeg vil ha med meg en slik en hjem - hah! Men det hadde vært gøy å få løpe litt sammen med dem
I'm too cool for school
Kavring
Nå er helgen her endelig - det betyr at jeg får ha matmor hjemme sammen med meg om morgenen, ja hele dagen faktisk! Det er så deilig, for da stresser hun ikke avgårde på jobb grytidlig. Tom gjør det, han drar på jobb selv om det er helg han, men matmor liker å slappe av i helgene sammen med meg. Så nå ligger jeg i sengen sammen med henne og vi storkoser oss
Forrige fredag fikk vi besøk av Tom sin yngre søster og Jordan. Jordan er et av de menneskebarna som var her i fjor sommer (han som er litt redd meg), mens søsteren er en person hverken jeg eller matmor har møtt før. Søsteren heter Trish, og er veldig glad i hunder. Etter å ha møtt meg er hun hellig overbevisst om at hun skal ha en Schnauzer som meg, sådetså Hun var helt gal etter meg, og ville ha meg med i bagasjen sin da de dro tilbake til Irland! Det var veldig gøy med så mye oppmerksomhet må jeg si - Kavring ruled the show
Jordan var fremdeles redd meg da han først kom hit, men jeg tror at han egentlig bare spiller redd, så jeg prøvde jo mitt beste for å sjarmere også han. Ikke at det hjalp så mye da - jeg prøvde tilogmed å slikke han på hånden, men da sa han bare at han ikke liker sånn slikking på hånden og sånnt. Ikke likte han da jeg prøvde å gi han "high five" heller, for da kjente han klørne mine (som var flott nedklippet for anledningen bare for å ha sagt det! Jeg led meg gjennom 1 time med forferdelig stell før Jordan og Trish kom til oss!) - han likte absolutt ikke å kjenne klørne mine...hmmm, betyr det at jeg må begynne å klippe klørne mine oftere eller??
Men vi ble da venner til slutt, da jeg bestemte meg for å overse han, og bruke all min energi på å flørte med Trish
Alt i alt hadde vi en kjempefin langhelg sammen med dem. Jeg har gått så mange turer at jeg tror nesten ikke jeg gidder å gå på turer igjen på en stund! Eller on second thought - så klart jeg gidder!! Jeg er jo en Schnauzer!
Oh, vel - han en fin helg alle sammen !
Vi har meldt oss på kurs igjen! Det var på tide, for matmor har virkelig vært sløv etter at hun kom hjem fra Spania - og det er et helt ÅR siden nå! Flink matmor, som vil gå på kurs igjen :-)
Gleder meg!
Vi har startet treningsdagbok. Se venstremenyen.
Siste dagen i januar 2009
Hallo alle sammen! GODT NYTT ÅR!
Jada, jada - jeg ER her fremdeles. Ukrutt forgår ikke så lett vet dere, hehe
Jeg vet det er fryktelig lenge siden sist jeg har gitt bjeff fra meg her, men matmor har vært så utrolig opptatt hele tiden, så hun har ikke orket å være skribent. Men nå har hun heldigvis fått seg en annen jobb, så da får hun kanskje mer overskudd? Jeg satser på det!
I dag har matmor og jeg sløvet skikkelig. Vi våknet tidlig, men gikk bare ut en snartur for å tisse, og så gikk vi inn igjen og la oss. Matmor sier at jeg snorker mye når jeg sover i sengen hennes, men det er bare fordi jeg hermer etter henne - hun snorker selv, sådetså! Etter halve dagen i sengen tok vi oss en spasertur rundt omkring på Maura - vi traff bare to hunder, og det var bare også bare én av dem som ville hilse på oss. Den som ville hilse på oss, var den lille særingen som bor like borti veien her. Han er like gammel som meg, og er en Shetland Sheepdog - av den svarte typen. Matmor syns han er SÅ pen, men det syns ikke jeg. Vi tøffer oss for hverandre når vi møtes, og sist vi møttes tok jeg et saftig jafs av den loddne pelsen hans, hehehe. Jeg oppførte meg helt fint inntil han hoppet på meg fordi han ble sjalu (eieren hans ville nemlig kose med meg istedetfor han, hehe). Han har skarpe tenner, og jeg skal si deg at jeg skvatt da han kløp til. I dag oppførte han seg mye bedre, så det ble ikke noen glefsing. Jeg prøvde å hoppe litt rundt han for å få han til å herje, men han var ikke interessert. Kjedeligere enn meg selv faktisk...
Ellers så lurte matmor meg til å spise gulrot her om dagen! Jeg fikk i meg en hel gulrot og tygde som en gal. Ble litt snurt da jeg oppdaget at det var en GRØNNSAK hun hadde gitt meg! Jeg er vel ikke noen kanin, for svarte! Hun prøvde igjen i dag, men da var jeg bedre forberedt, så jeg bare spyttet den ut igjen med det samme. Tenke seg til - skal ha en hund til å spise grønnsaker, nei takke meg til hot curry sauce - DET er nam det
Oj, det var juli siste gang jeg skrev her...på tide med oppdateringer kanskje?
Matmor har begynt å stå opp grytidlig hver morgen for å ta meg med ut på tur - om det er for å hjelpe seg selv eller meg skal være usagt, men jeg sover i alle fall gjennom hele dagen mens matmor er på jobb - og matmor blir opplagt og klar for dagen. Jeg syns det er flott at hun vil ut og gå tur, men noen ganger må jeg innrømme at jeg syns det er vel tidlig å traske rundt i halv seks-tiden på morgenen. Jeg lurer på om hun febrilsk prøver å holde seg selv i form?
På ettermiddagen/kvelden går vi alltid lang tur - og på en av disse turene har jeg truffet en ny venn. En kjempesøt tispe som heter Ces. Hun er bare et halvt år yngre enn meg, og en blanding av mange fine raser - deriblant Schæfer. Som meg liker hun å rase rundt å leke, og vi bjeffer mye sammen :-) Det er helt konge å ha truffet en som snakker samme språk som meg - tror kanskje jeg er litt betatt...?
Det var meningen matmor og jeg skulle begynne på et nytt kurs i september, men kurstidene passet ikke overens med matmors jobb, så vi får bare se om vi får begynt på kurs senere en gang. Det var et "konkurranselydighets-kurs" vi skulle gå på! Tror jeg hadde kommet til å være nummer én der ja - haha! Så klart - man kan hvis man vil. Men så spørs det jo om man vil ;-)
Det er begynt å bli veldig mye kaldere her nede nå - jeg gleder meg til snøen kommer, for da skal vi ut på ski!!! :-)
Nå er dessverre matmors ferie snart over... Det har gått i ett siden begynnelsen av juli. Malin og Tuna var her i noen dager, og så kom Turbo på besøk også! Det var gøy å ha dem her Etter noen dager kom Vivian og Punky hit også, så da var vi ikke mindre enn 4 hunder i huset her - jeg ble litt forvirret for Punky luktet så godt, og Turbo syns det samme, så vi bestemte oss for å markere litt her og der. Matmor satte ikke pris på det akkurat..
Samme dag som Vivian, Malin, Punky, Tuna og Turbo dro, ble huset innvadert - denne gangen av to menneskebarn! Han minste var litt redd meg i begynnelsen, men jeg tror jeg klarte å overbevise han til slutt om at jeg ikke er farlig. Hun eldste ignorerte meg fullstendig til å begynne med, men hun sa faktisk da hun dro at hun kom til å savne meg - så jeg klarte å smelte hjertet hennes etterhvert skjønner dere. Jeg er jo så søt som mor sier
I skrivende stund er det bare matmor og meg selv som er hjemme. Ja, og så degusene og Caramba da - de er jo alltid her! Det er egentlig godt å endelig ha det litt stille rundt seg - og senere skal matmor og jeg ut på tur!
Ha en fortsatt fin sommer alle mann!
Det er sommer og matmor har endelig ferie! Jippi, det betyr mer oppmerksomhet på Kavring :-) I morgen skal matmor til Kongsvinger for å hente Malin og Kavrings mamma Tuna. De skal være hos oss til Vivian kommer tilbake fra utstilling! Det blir morsomt det! Vi gleder oss
|
|
 |
|
|
|